Fredrikstad Kommune bystyret , Styrer, Planutvalget - Fredrikstad kommune, Fredrikstad SV, Salah Hassan Al-Saadi, Varamedlem

Offentlige registre viser motstridende opplysninger.

Valgloven forutsetter samsvar.

Salah Hassan Al Saadi Fredrikstad Kommune bystyret , Styrer, Planutvalget - Fredrikstad kommune, Fredrikstad SV, Salah Hassan Al-Saadi, Varamedlem

I det norske valgsystemet, hvor legitimitet bygger på presise registre, fremkommer et tydelig avvik i opplysningene til en kandidat: fødselsår 1972 i valglister for 2023, mot 1973 i andre offentlige og åpne registre.

Dette avviket reiser umiddelbare spørsmål om kvalitetssikringen av data, avdekker inkonsistens i en grunnleggende identifikator, og krever en undersøkelse av hvordan slike opplysninger har passert kontrollmekanismer uten korreksjon.

Dette er ikke et teknisk spørsmål, men et rettslig anliggende.

Loven er klar avviket består

Det ble tatt formell kontakt med Kommunal og distriktsdepartementet, som ga et tydelig svar basert på valgloven:

• §5-1 tredje ledd krever at kandidatens navn og fødselsår oppgis.

• §5-5 bokstav b krever full fødselsdato som vedlegg.

• Etter §2-3 bygger manntallet på opplysninger fra Folkeregisteret.

• §5-10 pålegger valgmyndighetene å kontrollere kandidatens identitet mot manntallet.

• Feil som hindrer verifikasjon må rettes innen frist, ellers skal kandidaten ikke godkjennes.

• §16-1 åpner for klage, og §16-11 gir grunnlag for å kjenne et valg ugyldig.

Spørsmålet er derfor konkret:
Hvordan ble en kandidat godkjent med opplysninger som ikke samsvarer med offisielt register?

Et mønster: fra avvik til systematisk praksis

Avviket fremstår ikke isolert. Dokumenterte forhold vitneforklaringer, politiregistre og offisielle dokumenter peker på en gjentakende struktur:

• Endring av identitetsopplysninger

• Skifte av narrativer etter behov

• Strategisk bruk av institusjoner som skjold

Tidligere ble manglende norskkunnskaper brukt som forklaring i en underslagssak, til tross for status som autorisert tolk.

I lys av dette fremstår det aktuelle avviket som del av et mønster hvor:

• Opplysninger justeres

• Forklaringer omdefineres

• Systemer utnyttes

Hvorfor denne kandidaten?

Andre kandidater i samme liste har konsistente opplysninger.

Dette reiser spørsmål:

• Hvorfor oppstår avviket i ett tilfelle?

• Hvorfor gjentas uoverensstemmelser rundt samme person?

• Hvordan passerer dette kontrollsystemet?

Partireaksjon uten svar

Som del av en journalistisk henvendelse ble ledelsen i Sosialistisk Venstreparti (SV) i Fredrikstad kontaktet.

Da kandidatens navn ble nevnt, reagerte lederen for lokallaget, Emilie Østby, med en tydelig anspent og opphisset tone. Hun avbrøt samtalen, nektet å svare på spørsmål, og avsluttet kommunikasjonen brått uten å åpne for noen form for oppklaring eller tilsvar.

Det ble ikke gitt noen forklaring på avviket i opplysningene, ingen presisering, og ingen vilje til å bidra til å avklare forholdet som ble tatt opp.

Håndteringen fremstår ikke som en strukturert institusjonell respons på en legitim pressehenvendelse, men som en umiddelbar avvisning av spørsmål knyttet til etterprøvbare opplysninger.

Avviket krever en forklaring

Avviket i opplysningene forblir først og fremst et spørsmål om riktigheten og nøyaktigheten i de oppgitte dataene.

Det grunnleggende ansvaret knytter seg her til kilden til disse opplysningene, og til hvorvidt de ble levert korrekt og konsistent fra starten av.

En avklaring av dette vil ikke bare besvare spørsmålet, men også fastslå om det dreier seg om en individuell feil eller et bredere forhold.

Inntil dette er avklart, består avviket og behovet for en forklaring vedvarer.