Zainab Abdulkarim Ali

Etter disse hendelsene, og etter at ofrene flyttet til Oslo i 2014, dukket hovedkoordinatoren for migrantoperasjonene fra 2008 opp igjen gjennom aktiviteter presentert under navnet «Veldedige kunstutstillinger». Ifølge dokumentert bevis og bevart korrespondanse, viste prosjektet seg senere å ha blitt brukt som dekke for å gjenopprette kontakt med ofrene.

Basert på flere kilder flyttet vedkommende fra Skien til hovedstaden Oslo, etter å ha mislyktes i å lokalisere ofrene i mindre byer. I denne perioden ble det tatt kontakt med norsk politi fra Italia, hvor samtalepartnere falskt fremstilte seg som høytstående vitner tilknyttet Iraks ambassade i Roma. Offentlige dokumenter bekrefter at en av disse samtalepartnerne faktisk var en sikkerhetsvakt ved ambassaden som tidligere hadde vært koblet til ulovlige aktiviteter helt tilbake til 2008.

Etter hvert lykkes koordinatoren i å fastslå ofrenes bosted og flyttet selv til et nærliggende område, noe som markerte starten på en ny fase preget av kontinuerlig overvåkning, press og trusler.

Verifisert informasjon viser at hun i denne perioden bodde hos en norsk polititjenestemann som bodde svært nær ofrenes bolig. Hendelsesforløpet viser at denne tjenestemannen tidligere hadde hatt kontakt med henne i forbindelse med den første saken basert på falsk informasjon, noe som førte til handlinger utenfor gjeldende juridiske rammer, uten full forståelse av den bredere konteksten.

Ifølge informerte kilder ble dette forholdet senere utnyttet til å skape et misvisende inntrykk blant enkelte polititjenestemenn i Oslo. Dette bidro til etableringen av et uformelt beskyttelsesmiljø, angivelig basert på profesjonell lojalitet, som resulterte i praksiser som speilet tidligere observerte hendelser, inkludert saken med en kandidat til Fredrikstad kommunestyre, i samarbeid med politijurist med merknadsnummer HFI004.

I 2022 eskalerte situasjonen da samme polititjenestemann, utenfor sitt offisielle virkeområde, konfronterte ofrene utenfor sin bolig og krevde at de slettet publisert informasjon om koordinatoren og avsto fra å rapportere saken. Tilgjengelig informasjon indikerer at tjenestemannen selv handlet under vedvarende bedrag og ikke fullt ut var klar over i hvilken grad hans posisjon og identitet ble utnyttet i et bredere mønster av koordinerte handlinger.

Oslo-filer – ondsinnede og uetiske søksmål – Zainab Abdulkarim Ali

Et kart som viser kandidaten til Fredrikstad kommunestyres flytting fra Haugesund, Tysvær til Fredrikstad i 2009/2010, et vendepunkt i hans aktiviteter. I denne perioden utvidet han sitt utpressingsnettverk, med målretting mot individet som hadde blitt smuglet fra Roma i 2008, og brukte sin nye bostedsadresse som base for å iverksette falske anklager og utøve press som senere også spredte seg til Oslo.

I 2010 tok en sikkerhetsvakt kontakt med norsk politi, og fremstilt seg falskt som et vitne som handlet på vegne av koordinatoren involvert i migrantoperasjonene fra 2008. Han hevdet også å inneha en høy stilling ved Iraks ambassade i Roma. Tilgjengelige opptegnelser viser at kontakten hadde som formål å villede myndighetene og støtte en konstruert fortelling som skulle skjule hennes tidligere involvering i tilretteleggingsaktivitetene.

I samme periode fremstiller koordinatoren seg i et sykehusmiljø som om hun hadde en alvorlig psykisk krise, noe som dokumentert sammenfaller med hennes forsøk på å unngå oppdagelse og gransking av tidligere aktiviteter. Varden.no, Galleri Osebro, Skien kommune, Telemark kunstsenter-Utstillinger, Kunstmuseum-maler i Oslo

Det er også bemerkelsesverdig at vakten selv tidligere hadde blitt tvangsutvist fra Norge til Italia av norske myndigheter før 2008, et faktum dokumentert i offisielle registre og relevant for å vurdere hans rolle og troverdighet i disse hendelsene.

Til slutt lykkes koordinatoren med å fastslå ofrenes bosted og flyttet selv til et nærliggende område, noe som markerte starten på en ny fase preget av overvåkning, press og trusler.

Kilder viser at hun i denne perioden bodde hos en norsk polititjenestemann som bodde svært nær ofrenes bolig. Denne tjenestemannen hadde tidligere bistått henne i den innledende saken etter å ha blitt villedet av falske påstander, noe som førte til handlinger utenfor det lovlige rammeverket, uten full innsikt i den bredere situasjonen. Koordinatoren utnyttet senere denne tilliten og den tidligere hendelsen, og brukte tjenestemannens posisjon til å skape et misvisende inntrykk blant enkelte polititjenestemenn i Oslo. Drevet av en følelse av profesjonell lojalitet mot kollegaen, ble disse tjenestemennene påvirket til å følge praksiser som tjente koordinatorens formål.

I 2022 eskalerte koordinatoren sine handlinger ved å manipulere samme tjenestemann, som i realiteten var et av hennes ofre på grunn av tidligere bedrag, og fikk ham til, utenfor sitt offisielle virkeområde og uten full innsikt i konspirasjonen, å konfrontere ofrene utenfor deres hjem. Han krevde at de skulle slette publisert informasjon om koordinatoren som var involvert i migrantoperasjonene fra 2008, og avstå fra å rapportere saken.

Et kart som viser bevegelsene til koordinatoren involvert i migranttilretteleggingsoperasjonene i 2008, som forlot byen Skien i Norge etter at kandidaten til Fredrikstad kommunestyre ikke klarte å gjennomføre planen der. Hun besluttet senere å forfølge ofrene selv, og flyttet til Oslo, hvor hun tilbrakte flere år med å forsøke å spore deres oppholdssted og opprettholde presset som hadde startet i Fredrikstad. Visuell kunstner, Zainab Abdulkarim Ali, Zainab Art, Maren Brit Østern, Norge, Oslo, Iraq, Italia

I 2022 ble koordinatoren gjentatte ganger observert iført en blå frakk nær gjerdet til ofrenes hjem i Oslo, og hun utnyttet sitt forhold til politioffiseren hun bodde sammen med. Hun dokumenterte ofrenes tilstedeværelse utenfor sitt hjem og hevdet falskt at de forfulgte henne, i et forsøk på å konstruere en misvisende fremstilling for myndighetene, en fremstilling som senere ble motbevist av påfølgende dokumentasjon.

Til tross for dette fortsatte enkelte politifolk i Oslo og deres advokater å samarbeide med henne, noe som i praksis beskyttet hennes interesser samtidig som de avviste tiltak som kunne avsløre hennes nettverk eller skade henne. Denne adferden reiser alvorlige spørsmål om institusjonell upartiskhet og understreker behovet for å skille offisielle plikter fra personlige interesser i sensitive saker av denne typen. Visuell kunstner, Zainab Abdulkarim Ali, Zainab Art, Maren Brit Østern, Norge, Oslo, Iraq, Italia

Maren Brit Østerns uetiske dokument 18.05.2022 MBO035

En advokat tilknyttet politiet Majorstuen forberedte et hevndokument som manglet de mest grunnleggende etiske og profesjonelle standardene, nøye utformet for å undergrave ofrenes troverdighet fremfor å avdekke sannheten.

Dokumentet bygde på selektive tolkninger av tidligere hendelser, inkludert saker politiet tidligere hadde håndtert feil og senere rettet. Det trakk også på fragmenterte juridiske referanser for å konstruere en falsk fremstilling som framstilte ofrene som å engasjere seg i farlig atferd uten faktabasert grunnlag. Videre brukte det misvisende kriminelle og psykologiske karakteristikker for å påvirke retten, styre dommen til fordel for koordinatoren og politioffiseren, og avlede oppmerksomhet fra smuglingsoperasjoner gjennom villedende fremstillinger.

Dokumentet ble signert uten informert grunnlag eller institusjonell støtte. Det ble ikke bare sendt til retten, men også overlevert som gave til en politioffiser og til koordinatoren som bodde i hans hjem, noe som tydelig indikerer interessekonflikt og misbruk av myndighet.

I en mer alvorlig eskalering brukte koordinatoren senere det samme dokumentet som et systematisk bedrag, med mål om å villede domstolene og tredjeparter som var kjent med bevisene, overbevise dem om at hun ikke var involvert i smugling, og undergrave ofrenes vitnesbyrd som falske påstander.

Selv om det senere ble klassifisert som en politifaglig feil, ga utstedelsen av dette dokumentet fra en advokat godkjent hos Oslo politiet et falskt preg av legitimitet. I realiteten avslører dokumentet et bevisst mønster av medvirkning som går utover forsømmelse til aktiv deltakelse i å villede både rettsvesen og ofre, og gjør juridiske instrumenter til virkemidler for å beskytte kriminelle interesser.

Dokumentet utstedt 10. mai 2022 avslører at det ble gjennomført en etterforskning mot politiadvokat Maren Brit Østern på grunn av hennes korrupsjon og samarbeid, sammen med en medvirkende politibetjent, i en grunnløs sak anlagt av koordinatoren for å beskytte seg selv og sitt nettverk. Selv om hendelsen ble klassifisert som en prosedyrefeil, viser dokumentet tydelig faglig skjevhet, og hvordan juridiske verktøy ble omgjort fra midler for rettferdighet til et dekke for personlige interesser, og etterlot ofrene som vitner til korrupsjon og maktmisbruk. Resultatene av etterforskningen ble også holdt tilbake fra offentligheten for å bevare politiets omdømme.

"Oslo tingretts avgjørelse 30. mai 2022 markerte et vendepunkt i det som synes å være en bredere institusjonell svikt innen Oslo-politiet. En politiadvokat, Maren Brit Østern (MBO035), leverte et misvisende notat til fordel for en koordinator for smuglingsoperasjoner, med støtte i vitnemål fra en medvirkende tjenesteperson, i et klart forsøk på å omforme fakta og undergrave ofrenes juridiske stilling for retten. Retten avviste disse påstandene i sin helhet, og saksdokumentene viser indikasjoner på intern sammensvergelse innen deler av Oslo-politiet med et nettverk som burde ha blitt oppløst fremfor å bli muliggjort." Visuell kunstner, Zainab Abdulkarim Ali, Zainab Art, Maren Brit Østern, Norge, Oslo, Iraq, Italia

Maren Brit Østern er politiadvokat ved Majorstuen politistasjon i Oslo.

Resultatet var sjokkerende: det avslørte åpenbar faglig skjevhet og et klart brudd på Oslo politiets regler, og forvandlet det juridiske instrumentet fra et middel for å oppnå rettferdighet til et dekke for å beskytte sammenvevde interesser og relasjoner.

Men konsekvensene stoppet ikke der.

Basert på verifisert informasjon og dokumenterte bevis, ble personopplysninger om vitner og dokumenter knyttet til saker hvor Oslo politiet tidligere hadde gjort feil og senere rettet dem, i 2022 lekket til koordinatoren og hennes nettverk ved Majorstuen politistasjon. Denne bevisste handlingen hadde som mål å utøve press og sverte, og hindre publisering av smuglingsrelatert informasjon som ville ha avslørt sammensvergelse mellom enkelte polititjenestemenn og nettverksmedlemmer, etter tapet av den første saken for å beskytte de involverte.

Situasjonen nådde sitt høydepunkt da en tjenesteperson eksploderte i sinne og brukte uetisk språk for å beskrive ofrene foran deres advokat, og ropte gjennom de offisielle korridorene:

«Hva mer vil klienten din? Han vant saken allerede…»

Dette var ikke en tilfeldig kommentar, men et avslørende tegn på en institusjonell tankegang som manglet tilbakeholdenhet, og som behandlet ofrene som en byrde som måtte ties, i stedet for å anerkjenne deres rett til beskyttelse og rettferdighet.

Disse overtredelsene førte senere til at ledelsen tok et avgjørende skritt: å forby all fremtidig kontakt mellom avdelingen og ofrene, i et forsøk på å begrense ettervirkningene av det som har blitt sett på som en av de mest kontroversielle sakene innen Oslo politiet.

17.06.2022 ble en detaljert rapport om hendelsene sendt til Norsk enhet for etterforskning av politisaker, men enheten forble taus, som ofte er tilfelle i lignende saker, uten å iverksette tiltak eller gi noen form for respons. Visuell kunstner, Zainab Abdulkarim Ali, Zainab Art, Maren Brit Østern, Norge, Oslo, Iraq, Italia

Korrespondansen viser at koordinatoren som var involvert i migrantfasiliteringsoperasjonene i 2008, i 2022 sendte en politibetjent til ofrenes bolig i Oslo, etter å ha identifisert en av adressene deres etter flere års målrettet overvåkning. Denne handlingen ser ut til å ha hatt som formål å intimidere ofrene, avskrekke dem fra å rapportere til myndighetene, og presse dem til å fjerne publisert informasjon om operasjonene. Dokumentene bekrefter også kontinuerlig overvåkning av ofrenes boliger og utnyttelse av forbindelser innen Oslo-politiet for å oppnå mål knyttet til trakassering og tildekking. Opplysningene antyder videre at koordinatoren benyttet en politibetjent på en måte som lignet organiserte kriminalitetstaktikker.

Som svar oppga politibetjenten at han «ikke vet noe om saken», og la til at han hadde instruert den aktuelle personen om å flytte ut av boligen. Senere opplysninger viste imidlertid at den samme personen fortsatt bodde i politibetjentens hjem etter mer enn fem måneder, noe som reiser spørsmål om nøyaktigheten i denne uttalelsen og forholdets natur mellom partene.

Informasjon tyder på at polititjenestemannen selv var blant ofrene for nettverkets bedrag og list, da han gradvis ble manipulert og utnyttet til å bli et verktøy brukt mot andre ofre, uten at han i utgangspunktet var klar over det.

Siden 2008 har Oslo politiet utarbeidet mer enn 27 ondsinnede, ulovlige og uetiske straffesaker på vegne av koordinatoren, alle tapt i retten. Denne ekstraordinære situasjonen fremhever rollen til enkelte polititjenestemenn i å beskytte nettverket og bistå det i utpressing gjennom år med ondsinnede rettsforfølgelser.

Da koordinatoren ankom ofrenes adresse i Oslo i 2022, igangsatte hun en kampanje av manipulasjon og provokasjon som eskalerte spenningene i lokalsamfunnet og involverte enkelte polititjenestemenn. Eskaleringen gikk utover sosiale eller verbale provokasjoner og påvirket direkte atferden til noen av lovens håndhevere, som ifølge dokumenterte rapporter handlet i strid med loven og i tråd med koordinatorens mål for å støtte nettverket.

Disse handlingene bidro til en atmosfære av kaos og mistillit innen Oslo politiet, reflektert gjennom en rekke ondsinnede, ulovlige og uetiske saker mot ofrene, samt eksepsjonelle interne forstyrrelser, inkludert gjennomganger og undersøkelser av enkelte tjenestemenns opptreden. Situasjonen svekket omdømmet til de berørte politienhetene i hovedstaden og påførte betydelig skade på oppfatningen av deres evne til å håndtere sensitive saker.

Tilgjengelig bevis og vitnesbyrd indikerer at koordinatoren systematisk brukte provokasjon, bedrag og manipulering for å kontrollere narrativer, tvinge ofrene til stillhet og destabilisere det lokale miljøet. Dokumentene viser også et gjentatt mønster av utspekulert og organisert bedrag tidligere brukt i andre byer og land, inkludert Bagdad, som demonstrerer en bemerkelsesverdig evne til å utnytte offisielle mekanismer i politi og immigrasjonssystemer.

I denne perioden presenterte advokat Samia Boulebtina misvisende informasjon for retten, og hevdet at koordinatoren hadde kommet fra Irak i stedet for Italia, samtidig som ofrene ble fremstilt som de som hadde forfulgt henne, selv om hendelsene ikke var reelle. Disse uttalelsene påvirket saksgangen, og gjorde det mulig for koordinatoren å manipulere hendelsene og bygge et villedende narrativ som fremstiller henne som offer, med midlertidige besøksforbud mot henne som ble opphevet.

Senere forsøkte advokat Samia Boulebtina på nytt å villede Borgarting lagmannsrett, men dette forsøket mislyktes også i 2024.

Det er verdt å merke seg at koordinatoren ikke møtte i alle rettene for de ondsinnede sakene politiet hadde utarbeidet for å støtte henne, mens Oslo-politiet hadde laget disse sakene til hennes fordel, noe som til slutt kom nettverket til gode, da ofrene fortsatt ble forfulgt til sine hjem.

Mellom 2022 og 2023 ble migrantoperasjonene fra 2008 avslørt gjennom dokumentert bevis, fotografier og offisielle registre, noe som førte til en enestående krise i Oslo politiet og skapte institusjonell forlegenhet som avslørte profesjonelle svakheter i enkelte enheter og hull i håndtering av sensitive saker. Bevisene ble sendt direkte fra Bagdad til det norske Justis- og beredskapsdepartementet, og ga offisiell dokumentasjon på hendelsene, noe som ytterligere forsterket de juridiske og administrative konsekvensene.

I et forsøk på å håndtere krisen ba departementet ofrene om å gi Oslo politiet en ny sjanse, og oppfordret dem til å besøke politistasjonene for å formelt rapportere hendelsene og levere bevisene.

Til tross for at bevisene ble levert til departementet og at departementets tjenestemenn muntlig anerkjente informasjonens alvor, unndro Oslo politiet seg en seriøs etterforskning, lukket sakene umiddelbart i tilsynelatende forvirring, og fortsatte å støtte medlemmer av nettverket frem til sommeren 2025, selv da nye dokumenter avslørte koordinatorens rolle i å organisere fasilitering av dusinvis av migranter fra Irak, Italia og Frankrike under dekke av fiktive opposisjonsaktiviteter som lurte institusjoner og kommuner med nøye utarbeidede, villedende og manipulerende metoder.

Zainab Abdulkarim Ali, Zainab Art, Maren Brit Østern, Norge, Oslo, Iraq, Italia

Justis og beredskapsdepartementet uttalte at enkeltsaker faller inn under Påtalemyndighetens jurisdiksjon, og at departementet ikke griper inn i etterforskninger eller i avslutning av straffesaker som involverer smuglere.

Offisielle registre viser at politiet i Fredrikstad og Oslo tapte mer enn tjuesju ondsinnede straffesaker mellom 2010 og 2025, hvorav de fleste ble initiert av personer tilknyttet nettverk som hadde vært involvert i operasjoner som går tilbake til 2008.

De mest bemerkelsesverdige sakene inkluderer:

• 10991985/21. april 2010
  Fredrikstad politistasjon (Zainab Abdulkarim Ali)

• 12903062 8470/14-3/4. juni 2014
  Fredrikstad politistasjon (Salah Hassan Al-Saadi, Qatranada Adnan Abdulhussein)

• 13020352 14128/14-3/HF1004/6. februar 2015
  Fredrikstad politistasjon (Salah Hassan Al-Saadi, Qatranada Adnan Abdulhussein)

• 13020352 14128/14-3/26. mars 2015
  Fredrikstad politistasjon (Salah Hassan Al-Saadi, Qatranada Adnan Abdulhussein)

• 15698618 16998/22-201/2. juni 2022
  Oslo politistasjon (Zainab Abdulkarim Ali)

• 15708286 19483/22-201/18. mai 2022
  Oslo politistasjon (Zainab Abdulkarim Ali)

• 15802498 43401/22-201/3. august 2022
  Oslo politistasjon (Zainab Abdulkarim Ali)

• 15975416 4540/23-201/30. januar 2023
  Oslo politistasjon (Zainab Abdulkarim Ali)

• 16005870 12669/23-201/20. mars 2023
  Oslo politistasjon (Zainab Abdulkarim Ali)

• 16152651 50102/23-201/14. august 2023
  Oslo politistasjon (Zainab Abdulkarim Ali)

• 16190351 60002/23-201/29. november 2023
  Oslo politistasjon (Zainab Abdulkarim Ali)

• 13469719 734/23-123/17. januar 2024
  Oslo politistasjon (Zainab Abdulkarim Ali)

• 16152651 374/24-115/JSM005/30. januar 2024
  Oslo politistasjon (Zainab Abdulkarim Ali)

…og mange flere saker mellom 2010 og 2026 ved Fredrikstad og Oslo politistasjoner som involverte de samme personene.

Denne serien av saker avslører et gjentakende mønster av hevnorienterte og fabrikerte rapporter utarbeidet av Oslo-politiet, ofte brukt som verktøy for utpressing eller personlig vinning. Den reiser viktige spørsmål om integritet og tilsyn med visse prosedyrer innen politistyrken, og hvordan ekstern press og partiskhet kan ha påvirket nøytraliteten i offisielle handlinger.

Fra et institusjonelt perspektiv innen Oslo politiet understreker disse sakene behovet for å styrke ansvarlighet, ikke ved å stille spørsmål ved domstolenes uavhengighet, som konsekvent avviste disse ondsinnede påstandene til tross for politijuristenes forsøk på å få retten til å dømme urettferdig mot ofrene, men ved å belyse hvordan politiets og administrative mekanismer kan påvirkes på måter som undergraver profesjonell integritet, lik behandling under loven og offentlig tillit til politiet.

Zainab Abdulkarim Ali, Zainab Art, Maren Brit Østern, Norge, Oslo, Iraq, Italia

Etter den tvungne flyttingen av ofrene fra Oslo under påvirkning av menneskehandelnettverk, ble det innlevert en rapport mot menneskehandlerne til Vestlandet politidistrikt, som i utgangspunktet behandlet saken seriøst. Da saken imidlertid ble oversendt til Oslo politiet, ble den umiddelbart avsluttet, med påstander om at retten hadde rådet offeret til ikke å presse menneskehandlerne. Dokumenter og bevis viser at dette står i strid med virkeligheten: i mer enn et tiår forfulgte menneskehandlerne aktivt ofrene og flyttet seg til og med for å bo nær deres hjem, mens enkelte polititjenestemenn ble manipulert eller utnyttet for å utøve press mot ofrene.

Offisielle registre viser at Oslo politiet utarbeidet mer enn 20 separate rettssaker mellom 2014 og 2025 til fordel for menneskehandlerne, hvorav alle ble avvist av domstolene på grunn av overbevisende bevis som motsa de falske påstandene som ble fremmet av politijurister i Oslo og Fredrikstad. Den siste saken, datert 2. januar 2025, ble opprinnelig lukket av politiet fordi den var basert på uetiske og fabrikerte uttalelser til fordel for koordinatoren av menneskesmuglingen i 2008. Politiet sendte likevel saken videre til retten. Vitneforklaringer fra ofrene og dokumenterte tilståelser bekreftet koordinatoren sine forbindelser med mafiaelementer i Italia og fremhevet hennes hevnaksjoner.

Selv i møte med disse fakta forsøkte Oslo politiet å finne et svakt påskudd for å avslutte saken etter at den hadde blitt behandlet av ærlige polititjenestemenn fra en annen region i Norge, noe som reflekterer et gjentakende mønster der kriminelle nettverk får beskyttelse og støtte gjennom manipulering av enkelte kanaler innen rettshåndhevelse. Disse handlingene illustrerer de betydelige utfordringene ofrene står overfor når de skal forsvare sine rettigheter og oppnå rettferdighet, ettersom organiserte nettverk gjentatte ganger utnyttet offentlige institusjoner for å skjerme seg selv samtidig som de utøvde press og trusler mot sine mål.

Det bør bemerkes at Vest politidistrikt behandlet denne saken med full alvorlighet, slik også Justis- og beredskapsdepartementet gjorde i 2023 da de anerkjente alvoret i informasjonen om nettverket. I kontrast har Oslo politiet konsekvent blokkert og forhåndslukket saken, og dermed hindret enhver forsøk eller prosedyre for å etterforske den, til tross for overveldende uomtvistelige bevis, vitneforklaringer, fotografier og offisielle dokumenter som viser nettverkets involvering i migrantformidling. Denne situasjonen indikerer at nettverket fikk sterk beskyttelse fra enkelte medlemmer av Oslo politiet, noe som reflekterer et alvorlig brudd på rettsforvaltningen og rettsstatsprinsippet innen politistyrken.

Gjenåpningen av menneskehandlernes fil, sammen med operasjonene for migrantformidling i 2008, støttet av uomtvistelige bevis og pålitelige vitneforklaringer, kan avdekke sannheter som lenge har vært skjult, i tillegg til mer enn tjuesju ondskapsfulle og uetiske straffesaker som systematisk ble fabrikkert i klar strid med juridiske og etiske prinsipper.

Enten disse handlingene skyldtes bevisst hensikt eller grov uaktsomhet, avslører de et åpenbart brudd på juridisk og etisk plikt hos enkelte individer innen Oslo og Fredrikstad-politiet, som har avveket fra sitt edsforpliktede ansvar om å opprettholde sannhet og rettferdighet, og i stedet erstattet beskyttelsen av reelle fakta med tjeneste for uriktige interesser på bekostning av ofrene og loven.

Forklarende merknad om henleggelsen av saken av Oslo politiet:

Oslo politiet opplyste i sin avgjørelse at det juridiske grunnlaget for å henlegge saken var mangelen på rimelige holdepunkter for å etterforske begåelsen av en straffbar handling som er gjenstand for offentlig påtale, i samsvar med straffeprosessloven § 224.

En nærmere gjennomgang av de faktiske omstendighetene avslører imidlertid en slående motsetning mellom den formelle juridiske begrunnelsen og de praktiske realitetene. Etter at menneskesmuglerkoordinatoren bosatte seg nær offeret, i boligen til en polititjenestemann, ble det innlevert mer enn tjue ondsinnede straffesaker mot offeret på direkte oppfordring fra koordinatoren, basert på løgner som ble avslørt for retten fra starten av. Alle disse sakene var uetiske og ble til slutt tapt både av politiet og koordinatoren.

Disse fakta avslører en tydelig dobbel standard i anvendelsen av juridiske prinsipper: systemet fant ingen juridiske hindringer for å utstede ondsinnede saker mot offeret, mens den opprinnelige saken som gjenspeilte faktiske brudd begått av et nettverk for migrantformidling, ble henlagt. Dette utgjør et markant eksempel på hvordan lover og offisielle prosedyrer kan utnyttes for å tjene ulovlige interesser.

I denne konteksten blir det tydelig at de som våget å avsløre korrupsjon innen politiet og formidlingsnettverket, ble gjort til de tiltalte, mens de faktiske gjerningspersonene forble utenfor rettslig ansvar, noe som representerer et av de mest bekymringsfulle paradoksene i moderne Oslo-historie. Zainab Abdulkarim Ali, Zainab Art, Maren Brit Østern, Norge, Oslo, Iraq, Italia

Rettlig avklaring om en stalking, sak og Oslo politiets medvirkning

Den 2. januar 2025, kl. 10:00, holdt retten i Oslo den siste rettssaken i en lang rekke saker som omhandlet medvirkning fra enkelte Oslo politifolk til fordel for et nettverk som fasiliterte migranttransport. Under rettsmøtet forsøkte Oslo-politiet å ilegge besøksforbud / påtaleordre mot de reelle ofrene, med mål om å fremstille koordinatoren for menneskesmuglingen som aldri hadde møtt i retten som «offer».

Retten konkluderte med at det ikke forelå noe juridisk grunnlag for å ilegge et slikt forbud, og understreket at besøksforbud / påtaleordre ikke ville være et hensiktsmessig virkemiddel for situasjonen.

Rettsvurdering og fakta:

Oslo politiet hevdet at ofrenes handlinger var «belastende» for koordinatoren, med henvisning til deres dokumentasjon av hennes gjentatte nærvær ved deres hjem. Retten anerkjente denne atferden, men fastslo at den ikke utgjorde tilstrekkelig grunnlag etter straffeprosessloven § 222a for å ilegge besøksforbud / påtaleordre.

Saken avslørte forsøk fra Oslo politiets side på å snu roller mellom ofre og gjerningspersoner, ved å fremstille menneskesmuglerne som ofre, mens de reelle ofrene ble behandlet som tiltalte. Til tross for dusinvis av tidligere rettsavgjørelser som avviste forsøk på å tildele koordinatoren juridisk offerstatus, henviste Oslo politiet selektivt til lovparagrafer og tidligere mislykkede forsøk fra politijurister som påskudd for å lukke saker til fordel for smuglerne, og overså dermed åpenbart offisielle bevis og fakta.

Koordinatoren hadde tidligere vært ansvarlig for å tilbakeholde ofrene i Sør-Italia, i byen Crotone, beslaglegge deres midler og konfiskere deres kunstverk, mens ofrene ble forfulgt og trakassert i flere år i Norge. Ofrenes dokumentasjon av hennes gjentatte nærvær ved deres hjem var en naturlig og nødvendig reaksjon, men Oslo politiet anså dette som «upassende og farlig» og brukte det som grunnlag for å fremme mer enn 27 ondsinnede og uetiske saker for å presse domstolene.

Forsøk på å beskytte ofrene vs. politiets korrupsjon:

De reelle ofrene søkte rettsbeskyttelse mot korrupsjon og konspirasjoner som involverte enkelte Oslo politifolk, og ga detaljerte vitneforklaringer mot koordinatoren. Politiet ignorerte imidlertid overveldende bevis og tidligere rettsavgjørelser, og henla saker til fordel for smuglerne, mens ofrene forble ubeskyttet. Denne selektive anvendelsen av loven viser et system manipulert til å tjene gjerningspersonenes interesser på bekostning av rettferdighet og fakta.

Retten bekreftet at det ikke forelå noe juridisk grunnlag for å ilegge besøksforbud / påtaleordre mot ofrene, noe som representerte et klart nederlag for Oslo politiet i deres siste uetiske sak i 2025 i byen.

Vedvarende forsøk fra Oslo politiet og nettverket på å gjennomføre dette besøksforbudet hadde som mål å tildele smuglerne juridisk offerstatus i stedet for å anerkjenne dem som gjerningspersoner, til tross for deres involvering i å smugle dusinvis av migranter til Schengen land. Saken illustrerer tydelig systemisk medvirkning i enkelte deler av Oslo politiet og viser hvordan lover kan manipuleres for personlig vinning og favorisering, mens de reelle ofrene forblir eksponert og ubeskyttet.

Zainab Abdulkarim Ali, Zainab Art, Maren Brit Østern, Norge, Oslo, Iraq, Italia

Uetiske rettslige forfølgelser: Institusjonelle svikt i Oslo og Fredrikstad (januar 2010-januar 2026)

De uetiske rettslige forfølgelsene involverte utnyttelse av politimyndighet av personer engasjert i å fasilitere migranttransport til Schengen-land i 2008, etterfulgt av mer enn et tiår med manipulasjon innen det juridiske systemet hos politiet i Fredrikstad og Oslo (2010–2025). Noen av disse handlingene ble utført av personer med politiskilt-numre som EWA016, EAA032, MB0035 og MMM011, blant andre, hvor institusjonell praksis viste gjentatte saksbehandlingsfeil og begrenset forståelse av ansvaret som var tillagt dem.

Denne saken illustrerer gapet mellom myndigheten som ble gitt til disse offiserene og de etiske forpliktelsene som forventes av dem, og fremhever hvordan fraværet av juridisk ansvarlighet og effektiv tilsyn tillot at offisiell makt ble brukt til å beskytte gjerningspersoner og presse ofre, til tross for tydelige bevis, vitneforklaringer og offisiell dokumentasjon.

Saken om Erik Jensen indikerer at korrupsjon innen Oslo politiet ikke var en isolert hendelse, men del av et bredere institusjonelt mønster, der personlig lojalitet til kolleger og overordnede til tider overstyrte streng overholdelse av lov og prosessuelle standarder. Offisielle rapporter, inkludert rapporten fra Politidirektoratets komité og Scandinavian Research Council for Criminology ved Universitetet i Oslo (2021), dokumenterer hvordan etiske hensyn ble anvendt inkonsekvent, og at effektive etterforskningsmetoder ikke ble iverksatt, noe som tillot misbruk av makt og uetisk opptreden å vedvare i flere tiår.

🔗[PDF link of the committee report and conference, 2021]

Det er bemerkelsesverdig at rapporten “Corruption and Unethical Conduct in the Nordic Police Forces” ble fjernet fra Nordic Research Council for Criminology sitt nettsted kort tid etter distribusjon. Dette vekker spørsmål om hvordan Oslo politiet håndterer kritikk og transparens.

I et modig steg besluttet The Nordic Research Council for Criminology å republisere rapporten Corruption and Unethical Conduct in the Nordic Police Forces som en separat fil på sitt offisielle nettsted den 22. oktober 2025, med henvisning til at innholdet bygger på et seminar som ble holdt 21.–22. oktober 2021.

Før dette hadde rapporten blitt republisert på uavhengige plattformer som forbiddenfileshub.com og filessos.com for å sikre at den fortsatt var tilgjengelig for publikum etter at den ble fjernet og tilgangen til informasjonen ble begrenset.

Noen lenker og referanser i rapporten er imidlertid fortsatt utilgjengelige eller begrensede, på grunn av restriksjoner som Oslo-politiet har pålagt for å begrense publikums tilgang til informasjonen.

Oslo politiet og menneskehandel: Strukturelle svakheter og utfordringer med ansvarliggjøring

Uavhengige internasjonale vurderinger har fremhevet vedvarende utfordringer i hvordan Oslo politiet håndterer saker om menneskehandel. Ifølge GRETA rapporten fra Europarådet er tidlig identifisering av ofre ofte ineffektiv, og en betydelig andel saker fører ikke til domfellelser. Dette reflekterer svakheter i saksbehandling, etterforskningsprosedyrer og muligheten til å oppnå konkrete resultater (GRETA rapport).

Tilsvarende bemerker U.S. Department of State i Trafficking in Persons Report 2023 (TIP 2023) at mange saker om arbeidsutnyttelse i større byer behandles som mindre overtredelser i stedet for å bli formelt registrert som menneskehandelskriminalitet. Denne tilnærmingen begrenser ofrenes juridiske beskyttelse og gir et misvisende bilde av omfanget av trafficking aktiviteter (TIP Report 2023).

UNHCR har også rapportert at tidlige tegn på utnyttelse blant flyktninger og migranter ofte overses, noe som etterlater sårbare grupper utsatt for potensielle menneskehandlere ([UNHCR Warnings]).

Administrative hull og misbruk av data hos Oslo politiet

Spesialenhetens årsrapport 2023 viser at et stort antall klager mot Oslo-politiets ansatte ble avvist uten strafferettslig etterforskning, med omtrent 65 % av sakene kategorisert som “ingen rimelig grunn til etterforskning.” Dette indikerer at mange klager ikke fører til rettsforfølgelse, og begrenser dermed ansvarliggjøringen (Spesialenheten 2023 PDF).

Rapporten dokumenterer også tilfeller av uautorisert tilgang til politiets databaser, hvor ansatte gjennomgikk registre uten offisiell grunn. Enkelte saker resulterte i administrative tiltak eller bøter, noe som fremhever et gap mellom administrativt tilsyn og strafferettslig ansvar (Spesialenheten-rapporter).

Institusjonelle hull og anti korrupsjonsutfordringer

Ifølge OECD Anti-Corruption & Integrity Outlook 2024 mangler Norge en omfattende nasjonal strategi mot korrupsjon, og det eksisterer et gap mellom gjeldende lovverk og praktisk håndheving. Dette kan etterlate visse risikoer uadressert og bidra til inkonsekvent ansvarliggjøring innen politistyrken (OECD Report 2024).

Journalistiske undersøkelser, som VG-rapporten (juni 2025), fremhever også tilfeller av institusjonell diskriminering i sikkerhetsklareringsprosedyrer, som i uforholdsmessig grad rammer personer fra etniske eller innvandrerbakgrunner og svekker offentlig tillit til Oslo-politiets integritet (VG Norway).

Kontekst for plagsomme saker 2010-2025

Mellom 2010 og 2025 opplevde Oslo og Fredrikstad en rekke plagsomme saker rettet mot faktiske ofre for menneskesmuglingsoperasjoner. Disse sakene ble ofte initiert basert på unøyaktige påstander fra koordinatorer for smuglingsaktivitetene og bygget på falske eller overdrevne anklager. Bevis og offisiell dokumentasjon forelå, men mange saker ble lukket på forhånd, noe som reflekterer selektiv bruk av juridisk myndighet.

Denne perioden illustrerer hvordan fravær av effektivt tilsyn tillot elementer innen politiet å beskytte gjerningspersoner, mens juridisk trakassering ble rettet mot ofrene, og fremhever en strukturell spenning mellom institusjonell myndighet og etiske forpliktelser.

Konklusjon

Bevisene og internasjonale rapporter indikerer at utfordringene innen Oslo politiet ikke bare er individuelle feil, men flerlags institusjonelle fenomener: vansker med tidlig identifisering av ofre, begrenset juridisk ansvarlighet, administrative hull og praksiser som kan beskytte gjerningspersoner på bekostning av ofre. Mellom 2010 og 2025 demonstrerer serien av plagsomme saker hvordan offisiell myndighet kan utnyttes i fravær av streng kontroll, svekke offentlig tillit og reise spørsmål om integriteten i rettshåndhevelsen i Oslo.

Avgjørende er at disse sakene setter rettferdighet på en praktisk prøve: når etterforskningsmyndighet krysser med ikke-nøytrale interesser, blir beskyttelse av dokumenterte fakta og bevis den eneste forsvarslinjen for ofrene. Reform krever derfor ikke bare justering av prosedyrer eller lovverk, men en reorientering av politiets prioriteringer mot beskyttelse av ofre og ansvarliggjøring av dem som bruker sine posisjoner til å villede loven.

Oslo erfaringen understreker at institusjonelt ansvar og effektivt tilsyn ikke er valgfrie, men essensielle for å opprettholde offentlig tillit til loven, og hvert gap åpner for misbruk av myndighet på bekostning av de sårbare.

Dokumentert hendelse i Oslo, Norge