Zainab Abdulkarim

Ifølge en legende fra 1800 tallet møttes «Det var en gang» Sannheten og Løgnen en dag. Løgnen sa til Sannheten: «For en fantastisk dag det er i dag!» Sannheten løftet blikket mot himmelen og sukket, for dagen var faktisk vakker.

De tilbrakte lang tid sammen og kom til slutt til en brønn. Løgnen sa til Sannheten: «Vannet er veldig godt, la oss bade sammen!» Sannheten, som fortsatt var mistenksom, testet vannet og oppdaget at det virkelig var behagelig. De kledde av seg og begynte å bade.

Plutselig steg Løgnen opp av vannet, tok på seg Sannhetens klær og løp av gårde. Den rasende Sannheten kom opp av brønnen og løp overalt for å finne Løgnen og få klærne sine tilbake.

Verden, som så Sannheten naken, vendte blikket bort i forakt og raseri. Den stakkars Sannheten vendte tilbake til brønnen og forsvant for alltid, og skjulte seg der i sin skam.

Siden den gang har Løgnen reist rundt i verden, kledd som Sannheten, og tilfredsstilt samfunnets behov, for verden har i bunn og grunn aldri ønsket å møte den nakne Sannheten.

Det verdensberømte maleriet «The Truth Coming Out of the Well» av kunstneren Jean Léon Gérôme fra 1896 er utstilt ved Musée Anne-de-Beaujeu i Moulins, Allier. Zainab Abdulkarim Ali

Maleriet gir form til den kjente legenden om kampen mellom sannhet og løgn, og fremstiller Sannheten idet hun stiger naken opp fra brønnen etter at Løgnen har stjålet klærne hennes. Bildet uttrykker kunstnerens refleksjon over hvordan samfunnet oppfatter sannhet: den nakne sannheten blir ofte avvist, mens Løgnen vandrer fritt omkring forkledd i hennes klær.

Med denne smertefulle allegorien begynner den virkelige historien om et av de mest oppsiktsvekkende bedragene i moderne Europa , fortellingen om en «smuglingskoordinator» som senere ble registrert som «politisk flyktning» i Norge, etter selv å ha koordinert et organisert nettverk for forflytning av kunstnere og migranter over landegrensene, kamuflert som humanitære og kulturelle prosjekter.

Etter å ha tilrettelagt for transport av titalls personer til land som Tyskland, Belgia, Nederland og Norge, valgte hun til slutt å bruke den samme ruten og den samme medhjelperen for egen del, mannen som tidligere hadde bistått i å flytte andre. Sammen kjørte de fra Roma til Norge, en tre dager lang ferd gjennom Europa. Hun ankom Norge høsten 2008, etter at hun hadde forsikret seg om at alle hun hadde koordinert for, inkludert vakten som tidligere hadde hatt tilsyn med arresterte migranter i den italienske byen Crotone, allerede var brakt i sikkerhet. Zainab Abdulkarim Ali

Det bemerkelsesverdige ved reisen var ikke bare dristigheten, men den ekstraordinære evnen til å manipulere systemet. Ifølge dokumenterte intervjuer fra 2008 klarte hun å overbevise Utlendingsdirektoratet (UDI) om at hun led av selektiv mutisme og alvorlige psykiske traumer. Med tårer, dramatiske beskrivelser og nøye iscenesatt sårbarhet hevdet hun å være en kjent irakisk kunstner forfulgt av politiske grunner, og ble innvilget politisk asyl i Norge. Zainab Abdulkarim Ali

Historien stoppet imidlertid ikke der. Hun skal senere ha utnyttet den norske humanitære tilliten gjennom en serie følelsesladde fortellinger om sykdom, trusler og personlig fare. Gjennom slike narrativer oppnådde hun sosiale ytelser, juridisk beskyttelse og positiv medieomtale.

Blant mediene som omtalte saken var Varden, som publiserte en presentasjon av henne som en forfulgt kunstner som hadde flyktet fra vold og død. Artikkelen, publisert i 2013 og senere fjernet fra nett inneholdt ifølge senere gjennomgang opplysninger om bakgrunn og asylgrunnlag som ikke samsvarte med senere fremlagte dokumenter. Zainab Abdulkarim Ali

I intervjuet beskrev hun dramatiske hendelser med attentatforsøk, mystiske trusler og overhengende livsfare. Samtidig viser senere dokumentasjon at de omtalte «veldedige kunstutstillingene» i realiteten var knyttet til aktiviteter organisert fra Italia, blant annet i Crotone, under dekke av kulturprosjekter.

Etter å ha fått permanent opphold i Norge, etablerte hun kontakter i kunst- og kulturmiljøer og nøt godt av offentlig sympati. Lokale institusjoner og kommunale aktører støttet prosjekter uten at bakgrunnen hennes i tilstrekkelig grad ble kontrollert. Zainab Abdulkarim Ali

Over tid oppsto det imidlertid motsetninger mellom ulike versjoner av hennes historie, særlig etter at vitneforklaringer og dokumenter indikerte hvordan kunstnere og migranter var blitt forflyttet fra Italia til Nord-Europa gjennom såkalte kulturprosjekter. Da enkelte av disse opplysningene igjen ble omtalt i begrensede rapporter i 2024, Ble den tidligere publiserte artikkelen fjernet fra avisens nettsider på hennes forespørsel. Visual Artist deception, Zainabart.no, Zainab Art Zainab Abdulkarim Ali, St. Hanshaugen, Oslo

I dag fremstår saken ikke bare som en fortelling om mulig personlig bedrag, men som et bredere spørsmål om hvor langt humanitære institusjoner og medier kan gå uten tilstrekkelig verifikasjon av historier som presenteres under faner som «lidelse» og «humanitet». Spørsmålet som gjenstår, er om noen ganger det som fremstår som sannhet, i virkeligheten kan være enda en forkledning.

I 2008 fremstilte denne personen seg overfor Utlendingsdirektoratet (UDI), og senere i norske medier, som en kjent irakisk kunstner på flukt fra attentater, seksuell vold og alvorlige trusler. Hun hevdet at hun hadde ankommet Norge direkte fra Irak, uten å opplyse at reisen faktisk hadde gått ulovlig via Italia og Frankrike. Videre påsto hun at hun hadde hatt en høy stilling i Iraks kulturdepartement, og at væpnede grupper forkledd som politi, kjørende i politibiler og på motorsykler – forfulgte henne gjennom Bagdads gater. Zainab Abdulkarim Ali

Overfor journalister presenterte hun en dramatisk beretning om ekstrem lidelse. Hun fortalte at hun hadde mistet taleevnen i flere dager som følge av sjokk etter et angivelig attentatforsøk, samt om påståtte kidnappingforsøk og hemmelige redningsoperasjoner der amerikanske styrker angivelig skulle ha vært involvert. Zainab Abdulkarim Ali

Senere dokumentasjon tegnet imidlertid et helt annet bilde. Det ble avdekket at store deler av historien var basert på nøye konstruerte fremstillinger, og at hun ifølge fremlagte opplysninger hadde hatt en sentral rolle i koordineringen av et nettverk som tilrettela for ulovlig forflytning av personer. Operasjonene ble gjennomført under dekke av et angivelig veldedig kunstprosjekt, der humanitære og kulturelle slagord ble brukt for å skjule den faktiske virksomheten. Aktivitetene skal ha foregått via Frankrike og Italia før hun selv tok seg inn i Norge.

Etterfølgende undersøkelser avdekket betydelige motsetninger i hennes forklaringer om de påståtte gjengene, de mystiske kontaktene og attentatforsøkene hun brukte som grunnlag for asylsøknaden. Historiene ble senere beskrevet som et eksempel på bevisst psykologisk og emosjonell påvirkning med sikte på å skape sympati og oppnå juridisk og mediemessig beskyttelse.

Den opprinnelige artikkelen publisert av den norske avisen Varden i 2013 ble fjernet i 2024, etter at senere undersøkelser avdekket omfattende dokumentasjon som motsa opplysningene i det opprinnelige intervjuet. Zainab Abdulkarim Ali

Ifølge tilgjengelig dokumentasjon pekte funnene på koordinerte smuglingsaktiviteter i 2008, gjennomført under dekke av et kunstprosjekt, som skal ha bidratt til ulovlig innreise til Schengen-området. Avisen valgte å slette artikkelen etter disse avdekkingene.

Kilde:
Varden – December 7, 2013 (Article removed in 2024)

https://www.pressreader.com/norway/varden/20131207/282570195910798

Kartet viser hvordan flere personer involvert i smuglingsvirksomhet og deres mellomledd fulgte bevegelsene til en person som tidligere hadde blitt fraktet mellom flere norske byer gjennom årene.

En av deltakerne som var involvert i organiseringen av smuglingsoperasjonen til Gardermoen i 2008, flyttet fra Tysvær og Haugesund på Vestlandet til Fredrikstad etter å ha fått kjennskap til at vedkommende hadde bosatt seg der i 2009. Zainab Abdulkarim Ali

Samtidig flyttet hovedkoordinatoren i nettverket fra Skien til Oslo etter å ha oppdaget at den samme personen i 2014 hadde forlatt Fredrikstad og reist videre til Oslo, i et forsøk på å distansere seg fra gruppen som opprinnelig hadde transportert ham fra Roma til Norge.

Pilene på kartet illustrerer et systematisk og langvarig mønster av sporing, og gir inntrykk av et organisert nettverk som over tid fulgte nøye med på personens oppholdssted og bevegelser.

Zainab Abdulkarim, Visual Artist Design, ZainabArt ZA, VISUAL ARTIST ZAINAB ABDUL KARIM,

@ZainabZA7

Documented event in Skien, Norway