Vestlandet juli 2026

Hvordan kunne et sete i Fredrikstad bystyre bli en plattform for grenseoverskridende datainnbrudd, utpressing og etnisk og religiøs hets?

Logoen til Sosialistisk Venstreparti (SV) i Norge

I norsk politisk kultur regnes Sosialistisk Venstreparti (SV) som en av de tydeligste forkjemperne for menneskerettigheter, kampen mot rasisme, beskyttelse av minoriteter og sosial likhet. Når en kandidat fra dette etablerte partiet opptrer på en måte som står i direkte motstrid til disse grunnleggende prinsippene, innebærer det et alvorlig slag mot partiets politiske og etiske troverdighet

Logoen til Fredrikstad kommune

Fredrikstad bystyre er kommunens øverste folkevalgte organ og har ansvaret for å forvalte offentlige oppgaver og fellesskapets ressurser med integritet. Bystyrets medlemmer er bundet av kommunens etiske retningslinjer, som bygger på fire grunnleggende prinsipper: å ivareta offentlig tillit, bekjempe rase- og religionsdiskriminering, forebygge maktmisbruk og interessekonflikter, samt å motarbeide enhver form for trakassering.

Når en folkevalgt aktør beveger seg mot hatefulle ytringer eller digital utpressing, utgjør dette ikke bare et mulig brudd på straffeloven. Det undergraver også vedkommendes legitimitet som folkevalgt og representerer et åpenbart brudd på de etiske prinsippene kommunen bygger på for å beskytte innbyggernes verdighet og bevare samfunnets tillit.

Dialogforum Østfold er etablert som en plattform for religionsdialog og flerkulturell samhandling, med mål om å styrke fellesskap, toleranse og respekt mellom ulike tros- og samfunnsgrupper. Forumets grunnverdier bygger på dialog, gjensidig forståelse og samarbeid på tvers av religiøse og kulturelle skillelinjer.

Som en aktør innen religionsdialog og samfunnssamhandling innebærer dette et ansvar for å fremme:

• Å motarbeide rasisme, hatefulle ytringer og diskriminering gjennom å stå opp for menneskeverd, respekt og likeverd.

• Å fremme integrering og dialog mellom ulike tros- og samfunnsgrupper, og bidra til å bygge gjensidig tillit og forståelse.

• Å utvise moralsk og samfunnsmessig ansvar ved at representanter og medlemmer forventes å etterleve verdiene om toleranse, respekt og ansvar – både i offentlige og private sammenhenger.

Det oppsiktsvekkende paradokset mellom tre sentrale institusjoner

Det mest oppsiktsvekkende paradokset ligger i at disse tre institusjonene samtidig fungerer som plattformer for én og samme kandidat, som praktiserer det diametralt motsatte av det de selv er satt til å forsvare:

• Dialogforumet (Dialogforum) – etablert for å bygge broer mellom ulike samfunnsgrupper og motarbeide hat og diskriminering.

• Fredrikstad bystyre (Bystyret) – forpliktet gjennom strenge etiske retningslinjer til å verne om innbyggernes verdighet og tillit.

• Sosialistisk Venstreparti (SV) – et parti som har bekjempelse av rasisme og forsvar av menneskerettighetene som en sentral del av sitt politiske verdigrunnlag.

At en person som offentlig sprer ekstrem rasisme, etnisk hat, avhumanisering og demonisering av hele folkegrupper, samtidig fungerer som folkevalgt, representant for SV og deltaker i et interreligiøst dialogforum, undergraver tilliten til både demokratiet og institusjonenes forpliktelse til å bekjempe rasisme og hat.

En slik situasjon risikerer å redusere prinsippene om toleranse, respekt og etisk ansvar til en tom fasade, samtidig som de kan oppfattes som et skjold for å beskytte uakseptable handlinger og skjule alvorlige digitale lovbrudd.

Logoen til Dialogforum Østfold

Maskenes fall og gjenkomsten av klørne til den grenseoverskridende trakasseringen

Dette var ikke bare en tilfeldig feil eller en ubetydelig glipp bak skjermen på en konto på X-plattformen, begått i et øyeblikk av sinne. Det vi står overfor, er en systematisk digital trakasseringskampanje, dokumentert gjennom mer enn 120 innlegg og uttalelser, som bærer preg av ærekrenkelser, utpressing, trusler og seksuell, rasistisk, sekterisk og religiøs krenkelse.

I ideologien til kandidaten som representerer SV, var demokratiets prinsipper ikke annet enn en maske et skjørt dekke som skjulte en profesjonell utøver av ondsinnede handlinger og en aktør som opererte gjennom nettverk av ærekrenkelser og forfalskning. Bak denne fasaden lå en mørk historie preget av systematisk utpressing, underslag, smugling og bevisst påføring av skade og tap på uskyldige mennesker.

Denne fasaden kollapset fullstendig ved den første konfrontasjonen med en reell granskning, og avslørte hans sanne klør gjennom praktiseringen av det som kan beskrives som «grenseoverskridende digital trakassering». Da forsvarsverkene hans falt sammen, og han ikke lenger var i stand til å møte den frie journalistikkens penn, falt masken fullstendig. Han tok da i bruk de laveste forsvarsmetodene – metoder som bare benyttes av mennesker som har mistet enhver moralsk hemning.

Selv familiers ære unnslapp ikke flammene fra hans hat, og heller ikke gravsteders hellighet. Han gikk så langt som til å krenke de dødes verdighet og håne minnet etter dem med kaldt blod. Han fortsatte også å trekke uskyldige mennesker inn i konflikter de ikke hadde noen del i, ved å true med å krenke deres ære og invadere deres privatliv, gjennom bruk av primitive digitale overvåkingsmetoder og hacking av kontoer, samtidig som enkelte medvirkende aktører innen politiet møtte dette med stillhet og likegyldighet.

Tilbake står uttalelser fylt av et primitivt gatespråk som trekker menneskelig bevissthet tilbake til en tid preget av uvitenhet, der mennesker ble angrepet på grunn av sin opprinnelse, sin klan, sin religiøse tilhørighet og sin ære.

Blant denne overveldende mengden på mer enn 120 dokumenterte eksempler på moralsk sammenbrudd, legger vi frem eksempler som er klare som dagslys – skrevet av kandidaten selv og presentert for offentligheten:

Det første innlegget (eksport av giftig sekterisk og klanbasert forakt):

«Amel-klanen fra Jabal Amel er en gruppe [krenkende uttrykk] sigøynere fra India til Iran og Libanon, en gjeng tyver som bosatte seg i fjellet fordi ingen ønsket at de skulle bo i nærheten av dem. Senere ble de oppkalt etter dette fjellet fordi de ikke hadde noen klan eller religion. Deretter dro de til Najaf fordi det var gode penger å tjene på religiøse studier, og de er alle [krenkende uttrykk].»

En dokumentert historie med offentlig spredning av ærekrenkelser, trusler, hatefulle ytringer, seksuelt krenkende beskyldninger, æreskrenkelser, digitalt maktmisbruk og hacking

Blant mer enn 120 offentlige uttalelser hentet fra kandidatens åpne kontoer en kandidat som innehar verv som varamedlem i Fredrikstad kommunestyre, er medlem av Dialogforum Østfold og representerer Sosialistisk Venstreparti (SV) finnes det en rekke uttalelser som spenner fra utpressing, trusler, digital hacking og seksuell trakassering rettet mot enkeltpersoner og familier, til seksualiserte ærekrenkelser og grunnløse seksuelle anklager rettet mot uskyldige tredjeparter, samt åpenlys etnisk og sekterisk nedverdigelse.

Vi legger her frem dette offentlige innlegget som et dokumentert eksempel. Innlegget gjenspeiler karakteren av en vedvarende adferd som, bemerkelsesverdig nok, har blitt møtt med det som fremstår som tvilsom beskyttelse og administrativ tilrettelegging fra enkelte lokale politielementer, noe som har gitt ham et vern mot ansvarliggjøring:

Teksten i innlegget slik det ble publisert offentlig på plattformen X:

«Jabal Amel, eller drittberget, en gjeng med tyvende sigøynere og avskum fra India til Iran og Libanon. De bosatte seg i fjellet fordi ingen ønsket å bo i nærheten av dem, og de ble oppkalt etter dette fjellet fordi de ikke hadde noen klan eller religion. Deretter dro de til Najaf fordi det var gode penger å tjene på religiøse studier, og de er alle kjeltringer og tapere.»

I dette innlegget retter kandidaten, som fortsatt innehar sitt medlemskap i Fredrikstad kommunestyre, SV og Dialogforum Østfold, uttrykkelige angrep på det amilianske miljøet (Amili/Amle) og klaner med tilknytning til Irak og Libanon gjennom grov hatretorikk. Han bruker sin politiske posisjon som en plattform for å spre fiendtlighet og stigmatisering, støttet av det som fremstår som et nært og direkte samarbeid med enkelte elementer i Fredrikstad politiet. Politiets håndtering av saken, preget av passivitet, forskjellsbehandling og manglende inngripen, har i praksis gitt ham beskyttelse mot rettslig og administrativt ansvar.

Det andre innlegget (tom rasistisk selvhevdelse brukt til å skremme motstandere):

«Hei Ba'arour, din lus ... din fisemaker. Se på min store oldefar Sahl bin Saad Al-Sa'idi, den ekte araberen som levde på profetens og Husseins tid. Du er av ukjent opprinnelse, og hvis dere hadde en opprinnelse, ville de ikke ha oppkalt dere etter et fjell. Sigøynere som kom fra India, deretter til Iran, så til Libanon og videre til Najaf. Mens vi kommer fra Mekka til Medina til det store Irak.»

Denne offentlige kommentaren, publisert gjennom kandidatens egen konto en kandidat som er varamedlem i kommunestyret og representant i Dialogforum Østfold for Sosialistisk Venstreparti (SV) utgjør avgjørende dokumentasjon på systematisk hatretorikk. Fra et juridisk perspektiv, og særlig med henvisning til straffeloven § 185 om hatefulle ytringer, faller denne teksten klart innenfor de vurderingsområdene som gjelder straffbar hatretorikk, av flere grunner:

Etnisk stigmatisering basert på nasjonal og geografisk opprinnelse

Bruken av begrepet «sigøynere» som et nedsettende virkemiddel for å fornekte en gruppes etniske identitet, og den systematiske fratakelsen av en hel befolkningsgruppe dens geografiske og nasjonale tilhørighet gjennom en konstruert fortelling om forflytning («fra India til Iran til Libanon til Najaf»), fremstår som et klassisk eksempel på forsøk på å avhumanisere mennesker basert på antatt slektskap og opprinnelse.

Oppfordring til kollektivt gruppehat

Teksten begrenser seg ikke til et angrep på en enkeltperson i en privat konflikt. Den utvides til et angrep på hele sosiale, kulturelle og geografiske miljøer (Jabal Amel og Najaf). Dermed løftes handlingen fra individuell ærekrenkelse til offentlig og kollektiv hets rettet mot bestemte etniske og sekteriske grupper.

Den psykososiologiske dimensjonen (etnosentrisme og stammebasert narsissisme)

Teksten avslører et dypt forankret tankemønster preget av etnosentrisme og primitiv sosial tribalisme:

Hierarkiet av slekt og avstamning

Kandidaten benytter en forsvarsmekanisme basert på «forfedrenes overlegenhet», der historiske tilknytninger («min oldefar Sahl bin Saad Al-Saadi», og koblingen til Mekka, Medina og det store Irak) brukes som et middel for å etablere en forestilling om biologisk og menneskelig overlegenhet overfor den som angripes, og som blir stemplet som en person med «ukjent opprinnelse».

En direkte motsetning til sosialistisk ideologi

Denne retorikken representerer et alvorlig moralsk og ideologisk brudd. Samtidig som forfatteren representerer et norsk venstreorientert parti (SV), hvis grunnleggende verdier bygger på kamp mot klasseskiller, rasisme og etnosentrisme, viser kommentaren en fastlåst tribal tankegang der menneskers verdi vurderes ut fra slekt, familiehistorie og geografisk bakgrunn fremfor statsborgerskap, likeverd og menneskelig verdighet.

Den institusjonelle og politiske dimensjonen (brudd på offentlig tillit)

Med tanke på hans rolle som medlem av det offisielle Dialogforum Østfold, hvis hovedoppgave er å motarbeide hatretorikk og fremme sosial samhørighet:

Undergraving av samfunnsordenen

Bruken av vulgært gatespråk og primitive skjellsord («بعرور قملة / lusbefengt avføring», «يا الضارطي / du som fiser») fra en offentlig representant for dialogarbeid innebærer en alvorlig forringelse av den offentlige samtalen. Det gir et tydelig grunnlag for å stille spørsmål ved hans egnethet til å bidra til samfunnsintegrering eller lede dialog mellom ulike grupper.

Illusjonen om straffrihet

Å publisere en så alvorlig og dokumentert rasistisk retorikk åpent på en global plattform som X, viser en farlig opplevelse av straffrihet. Det gir inntrykk av at forfatteren handler ut fra en antakelse om at hans lokale politiske posisjon eller prosessuelle forbindelser med enkelte lokale politielementer beskytter ham mot rettslige og politiske konsekvenser av sine handlinger.

Dette skaper et alvorlig tillitsbrudd og et dypt sjokk i lokalsamfunnet som har gitt ham et offentlig verv.

Straffeloven § 185 under lupen: Hvem gir kandidaten immunitet?

Overfor disse linjene, som er gjennomsyret av primitiv rasisme, står norsk lov klart imot dem. Straffeloven § 185, som omhandler «hatefulle ytringer og diskriminering», kriminaliserer enhver offentlig uttalelse som inneholder forhånelse eller fremmer ringeakt og nedverdigelse av enkeltpersoner eller grupper på grunnlag av rase, nasjonal opprinnelse, religion eller livssyn. Bestemmelsen åpner for straff med fengsel inntil tre år.

Ettersom gjerningspersonen i dette tilfellet er en politisk kandidat, krever straffeloven § 77 bokstav j at straffen skjerpes til det strengeste nivået på grunn av brudd på en særlig tillit og det alvorlige tillitsbruddet som handlingen innebærer overfor samfunnet.

Det største sjokket og den mest alvorlige svakheten ligger imidlertid ikke bare i kandidatens personlige handlinger, men i den ekstraordinære sikkerhetsparaplyen som i det skjulte ble bygget rundt ham for å frita ham fra straff gjennom aktører innen politiapparatet.

Linda Tengesdals omgåelse av loven: Når hatretorikk blir «bare språklige analyser»

Her kommer det sanne bildet av administrativ og juridisk forsømmelse innen Øst politidistrikt (Fredrikstad politidistrikt) til syne. I avgjørelsen datert 30. juni 2026, under saksnummer 17229053, satte politiadvokat og juridisk rådgiver Linda Tengesdal lovens bestemmelser til side og avsluttet saken med begrunnelsen om at det ikke forelå «tilstrekkelig grunn til å iverksette etterforskning» i henhold til straffeprosessloven § 224.

I sitt svarbrev datert 2. juli 2026 begrunnet Tengesdal sin tilsidesettelse av de klare bevisene med følgende:

«Det er vanskelig å følge opp fornærmedes anmeldelse ... mye av innholdet fremstår som kun personlige språklige analyser! Innholdet er også ikke av en slik karakter at det utgjør trusler som er straffbare etter loven!»

Hvordan kunne lovens øye, gjennom politiadvokat Tengesdal, unnlate å se klare uttalelser som krenket menneskers ære og anklaget en hel gruppe for tyveri, mindreverdighet og uvitenhet? Hvordan kunne en eksplisitt hatretorikk som er kriminalisert gjennom straffeloven § 185, i politijuristens vurdering bli redusert til «personlige språklige analyser»?

Enda mer oppsiktsvekkende er det at denne vurderingen ble gjort på bakgrunn av et omfattende materiale bestående av mer enn 120 dokumenterte innlegg og uttalelser, som samlet inneholder trusler, utpressing, forsøk på å ødelegge menneskers omdømme, grovt krenkende språk, vulgære uttrykk og et mønster preget av språklig, intellektuell og tribal nedverdigelse. Hvordan kunne politiets juridiske vurdering av et så omfattende dokumentert materiale redusere innholdet til «personlige språklige analyser»?

Å bevare integriteten og beskytte samfunnet: Journalistikk lar seg ikke kjøpe eller forhandle bort

Denne rekken av påfølgende avgjørelser knyttet til sikkerhet og saksbehandling stiller grunnleggende spørsmål til innbyggerne i Fredrikstad, kommunens borgere og velgere: Hvordan kan Øst politidistrikt gi en uformell immunitet til en person som offentlig fremmer noen av de mest nedverdigende formene for sekterisk rasisme og rasistisk forakt? Har straffeloven § 185 blitt satt på vent og arkivert under kategorien «språklige analyser» når saken gjelder en person som samtidig nyter godt av tvilsom institusjonell tilrettelegging?

Fredrikstad kommune, som en offentlig institusjon bygget på verdier som integritet og ansvar, kan ikke bli et skjold som personer som bruker gatespråk for å utpresse og ærekrenke andre kan gjemme seg bak. Å avdekke den juridiske medvirkningen i Øst politidistrikt, politiadvokat Linda Tengesdal og polititjenestepersonen som medvirket sammen med henne, handler ikke bare om å forsvare et offer. Det er et nødvendig skritt for å beskytte offentligheten og bevare integriteten til offentlige tjenester og kommunale institusjoner mot giften fra utpressing og verbal trakassering.

Gjennom livet møter et menneske gjentatte prøvelser som ikke bare måler evnen til å holde ut, men som også avslører den egentlige karakteren til ens prinsipper. Noen møter mennesker som behersker utpressing, andre møter personer som praktiserer bedrag, og en tredje gruppe som betrakter loven som et verktøy som bare brukes når den tjener deres interesser, men settes til side når den begrenser deres ønsker.

I slike avgjørende øyeblikk deles mennesker mellom dem som overgir seg til frykten og mister sin frihet, og dem som gjør standhaftighet til sitt standpunkt og sannheten til sitt våpen slik at forsøk på å kneble dem til slutt bryter sammen foran deres tålmodighet og tro.

Når det gjelder meg selv, har mitt arbeid som undersøkende journalist ført meg inn i komplekse saker og nettverk av innflytelse, og krevd at jeg har stått i juridiske og etiske kamper som ikke har vært enkle. Gjennom denne reisen har jeg vært utsatt for gjentatte forsøk på å skade mitt omdømme, legge press på meg og forvrenge mitt arbeid gjennom ulike metoder.

Likevel har anklagene som er blitt rettet mot meg ikke tålt en rettferdig vurdering, og loven – når den har fått fungere uavhengig – har vært den avgjørende faktoren som har avklart påstander og gjenopprettet rettighetene til dem som har krav på dem.

Å ignorere en utpresser kan i enkelte situasjoner være sterkere enn å gå inn i en konflikt som bare gir ham den oppmerksomheten han søker. Men saken går langt utover grensene for en personlig konflikt når alvorlige spørsmål oppstår om hvordan institusjoner som skal beskytte loven fungerer, eller når offentlig status, politisk posisjon eller administrative og sikkerhetsmessige forbindelser brukes som virkemidler for å presse personer med andre meninger eller svekke journalistikkens uavhengighet.

På dette tidspunktet handler saken ikke lenger om en personlig uenighet, men blir et offentlig spørsmål som berører selve grunnlaget for rettsstaten. Tillit til offentlige institusjoner bevares ikke gjennom slagord, men gjennom åpenhet, ansvarliggjøring og likhet for loven.

Misbruk av offentlige posisjoner for å påvirke ytringsfriheten eller skremme journalistisk arbeid skader ikke bare enkeltpersoner; det truer tilliten som hele samfunnskontrakten bygger på.

Gjennom denne reisen har jeg møtt forsøk som jeg oppfatter som krenkelser av mine rettigheter og min uavhengighet som journalist. Alle former for billige forhandlinger er blitt avvist, fordi journalistikk i sitt vesen ikke er en virksomhet som styres av logikken bak avtaler og kompromisser, men et samfunnsoppdrag bygget på uavhengighet, integritet og forpliktelse til sannheten.

Derfor står jeg i dag fast ved min rett til å fortelle fakta slik de er, fri overfor ethvert forsøk på å skremme meg til taushet, og med krav om ansvarliggjøring der grunnlaget for det finnes.

Jeg gjør dette i visshet om at et ord som støttes av dokumentasjon er sterkere enn enhver innflytelse, og at sannheten uansett hvor lenge den skjules eller hvor hardt de som forsøker å begrave den arbeider til slutt alltid finner veien frem i lyset.

Den utviste kandidatens fil

Fredrikstad politiets filer

Fredrikstad filer V