Etter avsløringen av motstridende fødselsår: Hva sa norske myndigheter og hva sa de ikke?
Fredrikstad filer IV
Reportasje fra en journalist i Norge 2026
Dokumentert hendelse i Fredrikstad, Norge
I den forrige rapporten publisert på Filessos.com ble det dokumentert en tilsynelatende motstrid knyttet til fødselsåret til en kandidat fra Sosialistisk Venstreparti (SV) ved valget i 2023, som også er varamedlem i Fredrikstad kommunestyre for perioden 2023–2027.
Mens de offisielle valglister for Fredrikstad kommune viste at kandidaten var registrert med fødselsår 1972, viser andre offentlige registre knyttet til foretaks- og selskapsopplysninger for enkeltpersoner i Norge et annet fødselsår: 1973.
Spørsmålet som ble stilt helt fra starten var enkelt:
Hvordan kunne denne motstriden passere gjennom valgmyndighetenes kontrollsystem uten en klar forklaring?
Etter publiseringen av den første undersøkelsen ble det sendt formelle henvendelser og klager til Riksvalgstyret, Kommunal- og distriktsdepartementet samt Fredrikstad kommune.
Svarene kom.
Men det direkte svaret på hovedspørsmålet lar fortsatt vente på seg.
Riksvalgstyret: Vi er ikke riktig myndighet
I sitt offisielle svar datert 7. mai 2026 behandlet ikke Riksvalgstyret spørsmålet om motstridende personopplysninger, verken direkte eller indirekte.
I stedet fokuserte det utelukkende på spørsmålet om juridisk kompetanse.
Riksvalgstyret bekreftet at kommunestyrevalget i 2023 var underlagt den tidligere valgloven, og at styret i sin nåværende form først fikk myndighet til å behandle valgklager etter at den nye valgloven trådte i kraft i 2024.
På dette grunnlaget ble klagen oversendt til Kommunal og distriktsdepartementet som rette myndighet etter regelverket som gjaldt under valget i 2023.
Konklusjonen var tydelig:
Styret undersøkte ikke de faktiske forholdene.
Det avviste dem ikke.
Det bekreftet dem heller ikke.
Det nøydde seg med å erklære manglende kompetanse til å behandle saken.
Riksvalgstyrets svar av 7. mai 2026 om manglende kompetanse til å behandle klagen knyttet til valget i 2023.
Kommunal og distriktsdepartementet: Prosedyremessig lukking av saken
I sitt vedtak datert 26. mai 2026 fokuserte departementet på de prosessuelle sidene ved klagen.
Som et første skritt fremsto det for oss som om departementet behandlet saken gjennom det som kan beskrives som «ren prosessuell avliving». I stedet for å undersøke spørsmålet som de offisielle dokumentene reiste om at en person er registrert i Fredrikstad bystyre med motstridende opplysninger, dreide vedtaket seg over på klagerett (Klagerett) og de formelle vilkårene knyttet til denne, en tilnærming som ofte fører til at saker lukkes før man kommer frem til deres kjerne.
Deretter gikk departementet over til det avgjørende punktet i sin avgjørelse: den lovbestemte fristen.
I henhold til valgloven som gjaldt i 2023, måtte en klage fremmes innen syv dager etter valgdagen. Den aktuelle klagen ble derimot sendt inn flere år etter at denne fristen var utløpt, og på dette grunnlaget besluttet departementet å avvise klagen på formelt grunnlag.
Det bemerkelsesverdige er at departementet ikke diskuterte selve årsaken til motsetningen i opplysningene, og heller ikke ga noen forklaring på den. Det avviste heller ikke at motsetningen eksisterte. I stedet nøydde departementet seg med å lukke saken på prosessuelt grunnlag.
Samtidig presiserte departementet avslutningsvis at spørsmål knyttet til kandidatens opplysninger i seg selv burde rettes til Fredrikstad kommune, som godkjente valglisten i 2023.
Kommunal- og distriktsdepartementets svar av 26. mai 2026 vedrørende klagen om avvik i fødselsåret oppført for en kandidat ved kommunestyrevalget i Fredrikstad i 2023.
Fredrikstad kommune: Den første offisielle forklaringen
Kommunens svar var det mest betydningsfulle i hele saken.
Kommunen bekreftet at alle kandidater ble kontrollert opp mot Folkeregisteret ved godkjenningen av valglistene.
Den bekreftet også at opplysningene om den aktuelle kandidaten var blitt kontrollert i samsvar med gjeldende rutiner og prosedyrer.
Men da kommunen ble spurt om hvorfor et annet fødselsår fremkommer i andre offentlige registre, kom svaret i en helt annen form.
I det offisielle svaret, signert spesialkonsulent Dick Ekeroth, heter det:
"Det kan muligens forklares ved at kandidaten har fått nytt personnummer etter at vedkommende er blitt kontrollert."
Det vil si:
«Dette kan muligens forklares med at kandidaten har fått et nytt personnummer etter at kontrollen ble gjennomført.»
Denne formuleringen representerer den første offisielle forklaringen som har kommet frem i saken siden den startet.
Samtidig utgjør den ikke en bekreftelse på et konkret faktum.
Kommunen har ikke bekreftet at kandidaten faktisk har fått et nytt personnummer.
Den har heller ikke opplyst om den har verifisert dette
Svar fra Fredrikstad kommune datert 5. juni 2026 vedrørende kontroll av kandidatopplysninger og kommunens forklaring på avviket i fødselsår ved kommunestyrevalget i 2023.
Dekonstruksjon av hypotesen om «et nytt fødselsnummer»
Vi kan ikke nøye oss med å videreformidle Fredrikstad kommunes forklaring uten å underlegge den gransking og analyse.
Den eneste forklaringen kommunen har gitt for å begrunne motsetningen mellom fødselsåret i valglisten og andre offentlige registre, er at kandidaten «kanskje har fått et nytt fødselsnummer» etter at opplysningene hans ble kontrollert.
Men denne hypotesen reiser flere spørsmål enn den gir svar på.
For det første: Fødselsnummeret i Norge er ikke et ordinært nummer
For en leser utenfor Norge kan det virke som om det er snakk om et administrativt nummer som enkelt kan erstattes.
Men virkeligheten er helt annerledes.
Det norske fødselsnummeret (Fødselsnummer) utgjør ryggraden i en persons juridiske og administrative identitet i staten. Det er nøkkelen som skatteopplysninger, trygdeopplysninger, banker, selskaper, eierskap, forsikringer og øvrige offentlige databaser er knyttet til.
Av denne grunn er det å endre et fødselsnummer verken en rutinemessig eller vanlig prosedyre. Tvert imot regnes det som en av de mest sensitive og komplekse administrative prosessene innen det norske folkeregistersystemet.
For det andre: Når får en person et nytt nummer?
Under normale omstendigheter beholder en person sitt fødselsnummer hele livet.
Tildeling av et nytt nummer eller endring av de grunnleggende opplysningene som er knyttet til det, er vanligvis forbundet med svært ekstraordinære forhold, slik som korrigering av en vesentlig feil i den opprinnelige identiteten etter omfattende offisielle gjennomganger, eller i tilfeller med streng sikkerhetsbeskyttelse pålagt av myndighetene for personer som er utsatt for en ekstraordinær risiko.
Personen vi omtaler her, ligger langt fra denne logikken og disse omstendighetene, sett i lys av en dokumentert kriminell fortid og saker som gjelder underslag, bedrageri og ondsinnet opptreden.
Derfor oppstår et legitimt spørsmål:
Bygget kommunen på faktisk informasjon som tydet på at en slik endring hadde funnet sted?
Eller var dette ikke mer enn en hypotetisk mulighet som ble fremsatt for å forklare den eksisterende motsetningen?
Det offisielle svaret gir ikke noe svar på dette.
For det tredje: Hvor er sporene etter denne endringen? (En hypotese som er teknisk tilbakevist)
Selv om vi for argumentets skyld skulle akseptere kommunens hypotese om at kandidaten har fått et nytt fødselsnummer, er det innlysende at dette ville etterlate seg spor i statlige registre. Virkeligheten viser imidlertid at aktive offentlige og kommersielle registre fortsatt oppgir ham med fødselsår 1973 som hans eneste identitet.
Denne motsetningen bekrefter at kommunens forklaring ikke var et dokumentert faktum, men bare en mulighet og en formulering som raskt ble satt sammen for å fylle et administrativt tomrom. Kommunen opplyste ikke at den hadde undersøkt forholdet eller innkalt kandidaten selv, til tross for at han ikke er ukjent, men sitter i kommunestyret.
Denne hypotesen faller fullstendig sammen i møte med de tekniske fakta som er tilgjengelige for allmennheten: Hvis endringen faktisk fant sted, hvor er dens spor i statens registre?
Kommunen og velgerne har rett til å kjenne den reelle identiteten til personen som sitter i kommunestyret. Å nøye seg med ordet «kanskje» kan gi inntrykk av en tydelig unnvikelse av å konfrontere realiteten i at valgsystemet kan ha blitt gjennomført med uriktige opplysninger.
Kanskje var formålet å komme gjennom bakgrunnskontrollprosedyrene.
Hva sa Kommunal og distriktsdepartementet for bare noen uker siden?
Det bemerkelsesverdige i denne saken er at Kommunal- og distriktsdepartementet i innledende korrespondanse dokumentert elektronisk datert 17. april 2026 gjennom sin juridiske rådgiver Hilde Greve Mo hadde gitt en detaljert forklaring på hvordan opplysninger om kandidater kontrolleres før godkjenning av valglister.
Departementet bekreftet den gang at valgmyndighetene ikke godkjenner noen kandidat med mindre kandidatens opplysninger samsvarer med informasjonen registrert i Folkeregisteret. Departementet forklarte også at enhver feil i fødselsdato eller grunnleggende personopplysninger krever at listens representanter kontaktes og gis en frist til å korrigere opplysningene før den endelige listen godkjennes.
I departementets svar fremgikk det at en kandidat ikke kan godkjennes dersom opplysningene ikke samsvarer med informasjonen i manntallet, som i hovedsak bygger på opplysninger fra det offisielle Folkeregisteret.
Departementet påpekte videre at feil i opplysningene om en kandidat på stemmeseddelen (Feil på stemmeseddelen) kan utgjøre grunnlag for klage etter valgloven § 16-1, og at slike feil kan få rettslig betydning dersom de har påvirket valgresultatet eller mandatfordelingen.
Men da spørsmålet gikk fra den teoretiske juridiske rammen til den praktiske saken knyttet til en kandidat til Fredrikstad kommunestyre, tok departementets endelige vedtak av 26. mai 2026 ikke opp disse grunnleggende punktene.
I stedet for å drøfte hvordan opplysningene var blitt kontrollert eller forklare motsetningen mellom fødselsåret som fremgår av valglisten og fødselsåret som fremgår av andre offentlige registre, begrenset vedtaket seg til spørsmål om kompetanse, lovbestemt frist og retten til å fremsette klage.
Fra et rent prosessuelt perspektiv var dette tilstrekkelig til å avslutte saken.
Fra et materielt perspektiv forble imidlertid det sentrale spørsmålet ubesvart:
Hvis samsvar mellom kandidatenes opplysninger og Folkeregisteret er et lovpålagt vilkår før godkjenning av valglister, og dersom Fredrikstad kommune bekrefter at denne kontrollen faktisk ble gjennomført, hvordan kunne valgopplysninger bli godkjent og registrert når det senere viste seg at de avvek fra de offisielle opplysningene som fremgår av andre offentlige registre?
Hvordan passerte disse opplysningene alle stadier av kontroll og gjennomgang uten å bli oppdaget eller korrigert før listen ble godkjent?
Og dersom disse opplysningene var korrekte og samsvarende på registreringstidspunktet slik Fredrikstad kommune bekrefter, hvorfor viser andre offisielle registre som fortsatt er i bruk i staten et annet fødselsår den dag i dag, mens valglistene til Fredrikstad kommune forblir det eneste unntaket som inneholder avvikende opplysninger?
Hva vet vi i dag om en av kandidatene til Fredrikstad kommune?
Uavhengig av kontroversen rundt kandidaten, og uavhengig av sakene, dommene, dokumentene og vitneforklaringene som har omtalt en kriminell fortid preget av manipulasjon, alvorlige ondsinnede søksmål, utpressing og bedrag gjennom flere tiår i flere byer og områder fra Chicago til Norge, gjelder saken som reises her ikke en vurdering av hans person eller historie, men et viktigere institusjonelt spørsmål: Hvordan ble valgopplysninger godkjent når de avviker fra opplysninger som fremgår av andre offentlige registre, til tross for at loven krever kontroll av samsvar med Folkeregisteret før godkjenning av kandidaturet?
Vi vet at det finnes en tilsynelatende motsetning mellom fødselsåret oppført i valglisten og fødselsåret som fremgår av andre offentlige registre.
Vi vet at Fredrikstad kommune bekrefter at den gjennomførte kontroll og samsvarsvurdering mot Folkeregisteret.
Vi vet at Kommunal- og distriktsdepartementet bekreftet at godkjenning av kandidater skal bygge på opplysninger som samsvarer med Folkeregisteret.
Vi vet at den nasjonale valgmyndigheten erklærte at den ikke hadde kompetanse til å behandle valget i 2023.
Vi vet at lederen for Sosialistisk Venstreparti (SV) i Fredrikstad, Emilie Østby, ble kontaktet som ledd i en journalistisk henvendelse om saken, men at hun avslo å besvare spørsmålene som ble stilt, og avsluttet telefonsamtalen på en måte som fremsto som anspent, uten å gi noen forklaring på forholdene som ble tatt opp.
Vi vet at det i 2023, før valget, ble fremsatt advarsler og bekymringsmeldinger om kandidatens kriminelle bakgrunn til flere instanser, blant annet Fredrikstad kommune, Sosialistisk Venstreparti (SV) og andre nasjonale myndigheter, uten at dette førte til noen offentliggjort gjennomgang av kandidatens situasjon eller av opplysningene som senere ble gjenstand for spørsmål.
Men det vi fortsatt ikke vet, er det viktigste elementet i hele saken:
Hvis samsvar mellom kandidatenes opplysninger og Folkeregisteret er et lovpålagt vilkår før godkjenning av valglister, og dersom kommunen bekrefter at denne kontrollen faktisk ble gjennomført, hvordan kunne valgopplysninger bli godkjent og registrert når det senere viste seg at de avvek fra de offisielle opplysningene som fremgår av andre offentlige registre?
Dersom de administrative reglene gir offentlige myndigheter rett til å avvise klager etter utløpet av de lovbestemte fristene, avgjøres ikke spørsmål knyttet til nøyaktigheten i offentlige registre og valgregistre kun ved tidens gang.
Muligheten til å klage kan bli stengt som følge av prosessuelle frister, men selve spørsmålet forblir åpent:
Hvordan ble disse opplysningene godkjent? Og hvem bærer ansvaret for denne motsetningen dersom det viser seg at de publiserte valgopplysningene ikke var i samsvar med de offisielle opplysningene som staten selv la til grunn i sine øvrige registre?
Ligger ansvaret hos kandidaten?
Eller hos partiet som leverte listen?
Eller hos kontrollsystemet som skulle ha oppdaget enhver motsetning før kandidaturet ble godkjent?
Dette er spørsmålet som fortsatt står uten svar.
