Undergraving av kommunestyrets vedtak i Fredrikstad: Politiet beskytter en enstemmig ekskludert kandidat og henlegger straffesakene ut fra personlige interesser

Digitale bevis avslører politiets medvirkning: Hvordan politiet overprøvde eksklusjonen fra bystyret og Sosialistisk Venstreparti (SV) for å gi gjerningspersonen immunitet og dekke over nettkriminalitet, utpressing og hatytringer?

02.08.2026

Sist oppdatert: 08.08.2026

Fra «London-scenen» til offerrollen og misbruk av institusjonell tillit

Innen kriminologi og psykologisk analyse av bedragere er det et kjent mønster: Når gjerningspersonens maske faller og hans administrative dekke kollapser, tyr han systematisk til en mekaniske kjent som «sunnhetens maske» (The Mask of Sanity). Dette atferdsmønsteret har som mål å projisere et bilde av en «hederlig samfunnsborger» og et forfulgt offer en kompensatorisk fasade designet for å skjule den parallelle digitale og økonomiske kriminaliteten som utøves i skyggene.

Den nylige uttalelsen publisert av gjerningspersonen (den ekskluderte kandidaten) på hans personlige nettside en plattform opprettet primært som et redskap for bedrageri og manipulering av fakta ved hjelp av fabrikkerede medier feilet imidlertid fullstendig i å nå sitt mål. Drevet av panikk og forvirring forvandlet uttalelsen seg utilsiktet til et selvinkriminerende og materielt bevis.

Gjerningspersonen gikk rett i en klassisk felle kjent i kriminalteknisk vitenskap som «gjerningspersonens feiltrinn» (Offender Errors). Hans desperate forsøk på å slette sine digitale spor utløste en rekke fysiske motsetninger som fullstendig raserte hans egen fortelling. Dette avdekket samtidig den eksplisitte prosedyremessige medvirkningen fra Fredrikstad-politiet, som gjennom flere år har gitt ham dekning.

Konfrontasjon med digitale bevis: Raseringen av den usannferdige plattformen

Første fase: Reisenarrativets kollaps og fiaskoen med «geografisk bedrag»

• Påstanden om reisen (Det falske innlegget fra Heathrow lufthavn):

«Ankommet London... Forsinkelse på 20 minutter og enormt kaos på Heathrow »

• Den motstridende skriftlige innrømmelsen (Hentet fra hans egen nettside):

«Blant de siste usanne påstandene hevdes det blant annet at jeg har... forlatt Norge. Disse påstandene er fullstendig uriktige!»

Kriminalteknisk analyse av hendelsesforløpet:

Gjerningspersonen utførte bevisst det som innen cyberspace-kriminalanalyse klassifiseres som «tilsiktet geografisk bedrag» (Intentional Geographic Deception). Han publiserte gjenbrukte fotografier og fabrikkerte ankomstdata for å konstruere et «simulert virtuelt åsted», i et forsøk på å svøpe seg i en antatt territorial immunitet mens han utførte utpressingsoperasjoner fra distanse.

Under tyngden av panikk vedrørende sine egne digitale spor, falt han imidlertid tilbake på eksplisitt å innrømme at innlegget om avreisen ikke var noe annet enn et usant vitnemål og en manipulerende manøver.

Det som gjør dette kriminalteknisk alvorlig, er at Fredrikstad-politiet ikke bare feilet i å verifisere dette simulerte åstedet; de adopterte aktivt den falske fortellingen. De brukte det påståtte utenlandsoppholdet som et praktisk prosedyremessig påskudd for å rettferdiggjøre sin egen totale passivitet og unngå å åpne en formell etterforskning.

Dette dokumenterte fotografiet, publisert 5. juli 2026, utgjør et materielt kriminalteknisk bevis på tilsiktet bedrag og fabrikkering av et simulert åsted. Gjerningspersonen (den ekskluderte kandidaten) publiserte bevisst teatralske og falske detaljer angående «flyforsinkelser og kaos på Heathrow lufthavn» for å forlede alle til å tro at han hadde flyktet til London. På denne måten forsøkte han å sikre seg en antatt territorial immunitet for å fortsette sin digitale kriminalitet.

Gjerningspersonen gikk imidlertid rett i fellen for avgjørende kriminelle motsetninger og selvinkriminering da han fikk panikk og returnerte via sin egen usannferdige nettside for fullstendig å benekte at han hadde forlatt landet, der han uttalte: «Disse påstandene er fullstendig uriktige!»

Denne åpenbare motstriden fjerner enhver tvil og beviser ubestridelig at innlegget fra «Heathrow lufthavn» den 5. juli var ingenting annet enn et usant vitnemål og en bedragersk manøver. Det som gjør dette kriminalteknisk alvorlig, er at Fredrikstad-politiet ikke bare feilet i å verifisere dette simulerte åstedet; de adopterte aktivt den falske fortellingen. De brukte hans påståtte utenlandsopphold som et praktisk prosedyremessig påskudd for å rettferdiggjøre sin egen totale passivitet og unngå å åpne en formell etterforskning.

Andre fase: Forhåndsbenektelse og institusjonell skjerming gjennom politimedvirkning

Påstanden om digital ansvarsfraskrivelse:

«Som offentlig person er jeg kjent med at det finnes... falske profiler... Jeg tar derfor tydelig avstand fra alt innhold publisert gjennom disse profilene...»

Påstanden om politisk posisjon og immunitet:

«Jeg er en offentlig person og vararepresentant i Fredrikstad kommunestyre...»

Kriminaltekniske bevis mot den dokumenterte realiteten om «politi-avtalen»:

• Det digitale fotavtrykket: Ansvarsfraskrivelsen dukket opp umiddelbart etter en dokumentert telefonsamtale den 7. juli 2026 mellom den medskyldige polititjenestepersonen og gjerningspersonen rett etter det mislykkede forsøket på å presse journalisten. Gjerningspersonen endret hastig kontoidentifikatorer for å slette bevis.

• Dokumentert institusjonell realitet og politi-inngripen: Offisielle registre bekrefter at gjerningspersonen ble enstemmig ekskludert den 21. juni 2026, etter skriftlige tilståelser om digital spionasje, hacking, utpressing og målrettet skremsel. Kommunen kapitulerte imidlertid i ettertid og gjeninnsatte ham i stillingen etter direkte inngripen og prosedyremessig press fra politiet, noe som i praksis gjorde det mulig for ham å bruke institusjonell dekning som et våpen.

Integrert kriminalteknisk analyse:

Gjerningspersonens strategi kombinerer to alvorlige kriminelle elementer:

1. Forhåndsbenektelse og anti-kriminalteknikk (Anti-forensics): En defensiv manøver aktivert da han innså at hans digitale fotavtrykk var fullstendig dokumentert, i et forsøk på å skille sin reelle identitet fra sin digitale kriminalitetsinfrastruktur.

2. Institusjonell tvang og medvirkning fra rettshåndhevelsen: Ved å utnytte direkte politipress mot lokale myndigheter for å tvinge frem sin gjeninnsettelse etter eksklusjonen, utnyttet den ekskluderte kandidaten denne tilkjempede statusen til å skjerme seg mot straffeforfølgelse — idet han stolte på at den medskyldige påtalejuristen i politiet ville nedtone alvorlig digital kriminalitet til "private tvister".

Disse dokumenterte registreringene utgjør avgjørende og direkte bevis på at gjerningspersonen feller seg selv. Gjennom den samme kontoen som han senere forsøkte å fornekte, innrømmet gjerningspersonen uttrykkelig at alle medlemmene av kommunestyret inkludert representanter fra hans egen politiske gruppe enstemmig stemte for å suspendere ham og avslutte hans verv som vararepresentant.

I tillegg avdekker disse innrømmelsene hans raske forsøk på å kreve fjerning av avisoppslaget i VG angående eksklusjonen, i et forsøk på en rask skadebegrensning og for å unngå en offentlig skandale.

Den slående kontrasten mellom denne eksplisitte innrømmelsen av institusjonell eksklusjon og hans senere fornektelse publisert på hans bedragerske nettside, illustrerer et kjent mønster i kriminologi kalt "gjerningspersonfeil" (Offender Errors). Drevet av panikk over sammenbruddet av sin institusjonelle posisjon som han opprinnelig ervervet gjennom forfalskede fødselsopplysninger – forsøkte gjerningspersonen å fabrikkere et offernarrativ og fremstille seg som offeret. Han fortsatte sitt bedrag ved å late som han var den fornærmede part, mens han ulovlig utga seg for å ha en politisk posisjon han offisielt ble fratatt den 21. juni 2026, før han ulovlig ble gjeninnsatt i juli 2026 gjennom direkte innblanding og støtte fra korrupte lokale polititjenestepersoner.

Skjoldet om «familien som offer»: Bruken av familien som kriminell fasade og bedragerinettverk

Gjerningspersonen tyr gjentatte ganger til følelsesladet retorikk som: «Min familie og jeg er ofre for urettferdighet og ærekrenkelser.» Materielle bevis og saksdokumenter vedrørende zikanøse og falske anmeldelser avdekker imidlertid et fullstendig integrert kriminelt handlingsmønster, hvor familien utnyttes som en fasade og dekning for bedrageri og utpressing:

Fabrikkering av straffesaker og utnyttelse av kone og datter (2014–2016):

Dokumenterte opplysninger avdekker at etter hans juridiske nederlag i 2016 i den fabrikkerte saken om «drapsforsøk» som han orkestrerte i samarbeid med sin kone og politiadvokat Hege Finsveen, der datteren ble brukt som falskt vitne forsøkte gjerningspersonen å omgå den rettskraftige dommen og viske ut sannheten på tross av en fullstendig frifinnelse i rettsvesenet. Dette skjedde under fortløpende beskyttelse og skjerming fra medskyldige elementer innen Fredrikstad-politiet.

Zikanøse anmeldelser og misbruk av konas navn i økonomisk underslag:

Offisielle saksmapper dokumenterer konas aktive deltakelse i å levere zikanøse anmeldelser og fremstå som et «skadelidende offer» overfor rettslige instanser. Videre brukte gjerningspersonen hennes navn direkte som et våpen for å gjennomføre dokumenterte bedragerier og økonomiske misligheter rettet mot Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Som følge av dette stilte politiet ham under observasjon inntil midlene ble tilbakebetalt og saken stille ble henlagt.

Fabrikkering av formue og falske kvalifikasjoner for å skjule konkurs:

Gjerningspersonen utøvde systematisk samfunnsbedrag ved å hevde eierskap til fast eiendom til en verdi av 5,5 millioner kroner, påstå intensjoner om å kjøpe leilighet i London, samt dokumentere søk etter luksuseiendommer i norske byer samtidig som han ulovlig utga seg for å ha yrkestitler han ikke innehar (som ingeniør). I kontrast til dette bekrefter offisielle revisjons- og næringsregistre at hans virksomhet har null aktive prosjekter (nullbalanse). Dette beviser at påstandene kun var forsøk på å tildekke hans kriminelle fortid, ulovlige bakgrunn og reelle reelle konkursforhold.

Kriminalteknisk konklusjon:

Å skjule ulovlige aktiviteter bak «familiens offerrolle» er ingenting annet enn en defensiv taktikk for å skape villedende offentlig sympati. Dokumenterte juridiske bevis bekrefter at gjerningspersonen og hans kone driver et integrert kriminelt nettverk preget av en klar fordeling av ulovlige roller og offisielle zikanøse anmeldelser noe som forsterker hans dokumenterte bakgrunn fra grenseoverskridende nettverk for menneskesmugling.

Disse offisielle saksmappene og registrene utgjør prosedyremessige bevis som motbeviser påstander om «offerstatus», samtidig som de underbygger indikasjoner på kriminell medvirkning mellom hovedmannen og hans ektefelle. Offisiell dokumentasjon bekrefter den strukturelle bruken av ektefellens juridiske identitet til å levere zikanøse anmeldelser og tilrettelegge for økonomiske transaksjoner som har vært gjenstand for dokumenterte bedragerietterforskninger.

Den systematiske involveringen av familiemedlemmer inkludert avhengigheten av et mindreårig barns vitnemål som ble rettslig underkjent i tidligere rettssaker oppfyller kriteriene for vurdering av en funksjonell arbeidsfordeling av kriminelle roller. Dette fjerner påskuddet om «familiens offerrolle» og etablerer saksdokumentene som bevis på et dokumentert mønster for felles utøvelse.

For å følge den detaljerte kronologiske tidslinjen og de dokumenterte saksarkivene:

[Klikk her for å få tilgang til den fullstendige etterforskningen og de dokumenterte bevisene]

Denne endelige frifinnelsesdommen står som et ubestridelig bevis som knuser anklagene, og fastslår gjennom offisielle saksdokumenter at saken ikke var noe annet enn en sikanøs og fabrikkert anmeldelse som ble fullstendig avvist av retten.

Videre avdekker dokumentasjonen et nytt forsøk fra den ekskluderte representanten og hans ektefelle på å igangsette en ny bølge av bedrageri og manipulering støttet av medvirkning fra de samme lokale politielementene for å iscenesette et falskt skuespill om sin «offerrolle», og utnytte fabrikkerte påstander som et pressmiddel i et forsøk på å villede offentligheten og omgå loven.

Den objektive sannheten og en avgjørende juridisk sammenligning:

Den enstemmige avstemningen om å ekskludere medlemmet var ikke bare et administrativt tiltak; det var jordskjelvet som avvæpnet gjerningspersonen for hans politiske skjold og rev av ham masken. Dette avslørte hans sanne natur og innarbeidede kriminelle tilbøyeligheter, som han desperat forsøkte å skjule, samt hans kriminelle fortid, ved å infiltrere politisk arbeid og stille til valg for offentlige verv.

Umiddelbart etter eksklusjonen og da han ble konfrontert med ubestridelige materielle bevis, ble hans atferdsmessige og moralske forfall avdekket på sitt verste. Han gikk umiddelbart fra å skjule seg bak immunitet til ren utøvelse av en rekke kriminelle handlinger, inkludert utpressing, datainnbrudd, direkte trusler, samt spredning av hatprat, sekterisme og rasisme. Dette ble etterfulgt av grov krenkelse av æreskrenkelser og personvern, som rammet æren til uskyldige enkeltpersoner og familier. Slik forvandlet han den offentlige debatten til et sølehull av lavstående antydninger, nedsettende uttrykk og primitive rasemessige ytringer et atferdsmessig tilbakeskritt som vitner om et intellektuelt tilbakestående og moralsk konkurspreget sinnelag, som forsøker å kompensere for et dyptrotfestet mindreværdskompleks og indre oppløsning gjennom kunstig oppførsel og sjåvinisme. Disse verbal- og atferdsavvikene beviser at vi ikke står overfor en politisk motstander, men en moralsk krisrammet person som forsøker å reparere sine indre psykologiske defekter ved å krenke andres ære og begå grove brudd på den menneskelige verdighet.

Tidligere brukte gjerningspersonen sitt kommunestyreverv – som han oppnådde gjennom forfalskning, sin rolle i Sosialistisk Venstreparti (SV) og sin deltakelse i "Dialogforum" kun som et dekke for sin ulovlige atferd og et forsøk på å legitimere sin tilstedeværelse. Den etterfølgende inngripen fra Fredrikstad politidistrikt for å reintegrere ham gjennom mistenkelige ordninger, var imidlertid ingenting annet enn en forlengelse av en etablert institusjonell praksis: å skjerme ham fra ansvar og fryse etterforskningene knyttet til hans lokale og internasjonale forbrytelser for å unndra ham rettsforfølgelse og beskytte ham mot å ta sitt ansvar.

Å stole på den faglige samvittigheten til rettshåndhevende myndigheter som for tiden forsvarer sin prosessuelle arroganse for å redde ansikt har vist seg å være forgjeves overfor dette kriminelle nettverket. Dokumenterte bevis (som omfatter over 120 offentlige uttalelser) avdekker et farlig handlingsmønster som spenner fra kontohacking, datautpressing, trakassering og trusler, til ren rasediskriminering og spredning av sekterisk hatprat (som underbygges av hans offentlige innlegg som nedverdiger hele lokalsamfunn og minoritetsbakgrunner). Toleransen for disse offentlige lovbruddene viser at det å begå kriminalitet i Norge ikke får noen konsekvenser, så lenge det finnes nettverk av innflytelse og personlige forbindelser til personer i politiet. Fredrikstad politiets gjenstridige ignorering av fysiske bevis og tildeling av immunitet til gjerningspersonen gjenspeiler et system som prioriterer beskyttelse av medskyldige tjenestepersoner fremfor prosessuell integritet og rettssikkerhet. Denne praksisen tyder på en selektiv anvendelse av lovverket; hvor loven benyttes mot enkelte parter mens prosesser stanses for å gi immunitet til andre. Dette gjenspeiler en svekking av den prosessuelle integriteten og tømmer rettsstatsprinsippet for sitt reelle innhold i skyggen av institusjonelt kameraderi.

En analyse av disse faktaene i lys av internasjonal strafferett (inkludert internasjonale konvensjoner mot organisert kriminalitet, digital utpressing, dokumentforfalskning, og traktater som forbyr rasediskriminering og hatprat) fører til en entydig konklusjon: Dersom bare halvparten av disse dokumenterte materielle bevisene hadde blitt håndtert av et politidistrikt med reell etterforskningsintegritet og rettshåndhevere som håndhever likhet for loven, ville gjerningspersonen i dag sonet en streng fengselsstraff for utpressing, bedrageri, dataspasjasjon, valgforfalskning, menneskehandel, oppfordring til rase- og sekterisk hat, samt å ha påført enkeltpersoner og borgere betydelig og tilsiktet skade.

Den fortsatte immuniteten og hans pågående operasjoner med bedrageri og æreskrenkelser gjenspeiler ingenting annet enn en tragisk institusjonell virkelighet som har prioritert nepotisme fremfor ansvarlighet, og dermed registrert et historisk nederlag overfor den internasjonale rettferdigheten.

Utdypende bevis og dokumentasjon beviser at beslutningen om å gjeninnsette kandidaten kun var en skfør administrativ fasade som skjulte en åpenlys kollusjon og et nettverk av felles interesser mellom korrupte polititjenestemenn og gjerningspersonen. Disse tjenestemennene, som vrir lovens gang til fordel for nepotisme snarere enn rettssikkerhet, rykket raskt ut for å feie hans omfattende rulleblad med kriminelle handlinger og dataovertredelser under teppet. De beskyttet ham aktivt fra enhver granskning for å tvinge gjennom hans gjeninnsettelse, i direkte strid med at han ble enstemmig ekskludert av samtlige politiske partier.

I denne sammenhengen, og utelukkende fra et administrativt ståsted, utstedte kommuneadministrasjonen ved sin kommunikasjonsrådgiver, Atle Kjøge Jansson, en kort uttalelse som overhodet ikke berørte de materielle bevisene vedrørende datakriminalitet, hacking av elektroniske kontoer og spionasje mot tredjeparter. Denne kortfattede responsen kommer til tross for at kommunen har mottatt en dokumentert og oversatt mappe som inneholder eksplisitte tilståelser fra medlemmet selv før han endret sine brukernavn og slettet navn, bilder, tilståelser og lekkasjer der han innrømmer ulovlig innhenting av data og offisiell korrespondanse mellom kommuner, departementer og journalisten, i tillegg til offentlige trusler om å ødelegge liv, hevnaksjoner samt hatefulle og rasistiske ytringer. Dette kommer i tillegg til hans bekreftede innrømmelse av å ha blitt enstemmig ekskludert av alle politiske fraksjoner den 21. juni 2026, samt fjerningen av oppslaget om hans eksklusjon fra avisen VG kun 15 minutter etter publisering.

Dette svaret illustrerer kommunens nåværende administrative standpunkt og videreføringen av medlemmets verv, samtidig som de vedlagte dokumentene og tilståelsene reiser alvorlige spørsmål om omfanget av politikorrupsjon og den ulovlige beskyttelsen denne kandidaten nyter godt av.

Institusjonell eskalering: Politiets saksbehandling underlagt formell og uavhengig granskning

I henhold til offisiell dokumentasjon utstedt av Spesialenheten for politisaker den 16. juli 2026 (Ref: 14205233 521/26-123), er det offisielt registrert en formell anmeldelse vedrørende den prosedyremessige håndteringen av saken, klassifisert som «Grovt uaktsom tjenestefeil, av politi». Uavhengig av det endelige utfallet av denne prosessen, slår den formelle registreringen av saksnr. 14205233 521/26-123 hos det uavhengige kontrollorganet fast at det lokale politiets gjentatte beslutninger om å unnlate etterforskning og henlegge sakene lokalt, ikke lenger er uangripelige interne anliggender. De utgjør nå dokumenterte handlinger som er gjenstand for offisiell granskning gjennom nasjonale kontrollmekanismer.

I dag når det institusjonelle og moralske sammenbruddet sitt absolutte nullpunkt. Næret av personlige forbindelser og en prosedyremessig immunitet innrømmet av medskyldige politielementer, gjeninntar dette individet sin plass blant kommunestyrets medlemmer der han i praksis omgår sitt dokumenterte kriminelle rulleblad og sine pågående lovbrudd. Å gi dette individet tilgang til kommunens anlegg og fagsystemer utgjør en direkte og akutt trussel mot innbyggernes personvern og datasikkerhet, der offentligheten utsettes for ulovlig spionasje, datainnbrudd og misbruk av sensitive opplysninger en risiko som ikke lenger er teoretisk, men bekreftet gjennom dokumenterte tilståelser og krystallklare digitale bevis. Som bekreftet av de offisielle uttalelsene fra kommunens kommunikasjonsrådgiver, fungerer hans formelle gjeninnsettelse i et verv han ble enstemmig ekskludert fra, som en eksplisitt institusjonell godkjenning av disse lovbruddene. Nærværet av en dokumentert lovbryter som utøver offisielle funksjoner under institusjonelt dekke, visker ikke ut de materielle bevisene for hans forbrytelser; snarere sementerer det et ubestridelig faktum om et system som prioriterer kameraderi fremfor integritet og rettssikkerhet.

Hver innvalgte representant i dette kommunestyret har offisielt mottatt, via direkte e-post, den strafferettslige bevismappen som dokumenterer de kriminelle handlingene til den ekskluderte representanten.

Saksdokumentene avdekker et etablert mønster av organisert utpressing, utført med direkte støtte og tilrettelegging fra korrupte politielementer som overleverte saksdokumentene til gjerningspersonen fra første dag de fikk tilgang til dem. I stedet for å håndheve loven, unnlot politiet bevisst å iverksette etterforskning, og henla saken fra første stund under dekke av skiftende og ufunderte påskudd. Opplysningene dokumenterer hvordan disse aktørene aktivt skjermer kriminell virksomhet ut fra en felles interesse om å hindre innsyn, holde fakta unna rettsvesenet og offentligheten, samt tildekke tidligere forhold inkludert den dokumenterte saken fra 2014. Dette kriminelle handlingsmønsteret kulminerte i et mislykket utpressingsforsøk for å stanse publisering, utført av gjerningspersonen selv som har en omfattende kriminell fortid og er involvert i menneskesmugling, underslag og forfalskning av sin fødselsdato for å skaffe seg et kommunestyresete gjennom hacking av kontoer, ulovlig innsyn i offisiell korrespondanse mellom kommuner og overvåking av tredjeparters kontoer, understøttet av skriftlige tilståelser i hans eget navn og detaljer han selv avdekket som samsvarte fullstendig med offisiell korrespondanse fra norske kommuner og departementer.

Filen dokumenterer også datakriminalitet (Cyber-hacking) og spionasje rettet mot den offisielle interkommunale kommunikasjonen. Dette er beviselige fakta som samsvarer med skriftlige og eksplisitte tilståelser fra kandidaten selv, under hans eget navn og med hans eget bilde. Til tross for at disse tilståelsene er dokumentert med hans identitet, har han valgt å benekte dem i et åpenbart forsøk på å unndra seg ansvar. Dette skjedde etter at politiet grep inn og gjeninnsatte ham i kommunestyret i Fredrikstad, på tross av at han ble enstemmig ekskludert av samtlige representanter, inkludert Sosialistisk Venstreparti (SV). Denne benektelsen står i skarp kontrast til hans nyeste offentlige uttalelser, der han påstår at han og familien har vært utsatt for «urett og ærekrenkelser», hvor han misbruker rettsvesenets og politiets navn på en kynisk og villedende måte som et verktøy for å føre kommunestyret og offentligheten bak lyset.

I tillegg inneholder bevismaterialet fellebevis for trusler, ærekrenkelser, hatytringer og rasistisk/sekterisk hets mot minoriteter, uautorisert overvåking av tredjeparters digitale kontoer, samt fremsettelse av grunnløse og sjikanøse søksmål sammen med hans kone (familie) søksmål de tapte gjennom en rettslig kjennelse. Dette skjer parallelt med et direkte forsøk på å omgå en bindende rettsavgjørelse datert 19. mars 2026, ved at han utnyttet sin stilling som vararepresentant til å kontakte Google for å stanse publisering og kneble ytringsfriheten etter at hans partner i nettverket mislyktes med det samme. Dette utgjør et alvorlig brudd på den offisielle erklæringen han selv undertegnet før han fikk plass i kommunestyret, der han forpliktet seg til ikke å kneble journalister eller misbruke sin posisjon til å begrense ytringsfriheten. Innsyn i denne mappen fjerner enhver mulighet til å påberope seg uvitenhet (Plausible Deniability); disse faktaene er nå en levende bevismessig realitet i hendene på alle som er til stede i dette rommet.

Å gjeninnsette denne representanten – som fortsatt er undergitt faste strafferettslige bevis mens han skjermer seg bak en politibeskyttelse som hindrer sakene i å nå rettsvesenet setter dette kommunestyret overfor en reell test av sine prinsipper og sin institusjonelle legitimitet. Å ta et ansvarlig standpunkt til disse dokumenterte faktaene er ikke lenger et valgfritt politisk standpunkt, men en plikt som stiller hver enkelt representant i denne salen til ansvar overfor velgerne. Å overse disse faktaene vil svekke offentlighetens tillit og sette institusjonens uavhengighet og integritet på spill.

Denne offentlige uttalelsen representerer et direkte forsøk på å villede offentligheten og lokalsamfunnet. Gjerningspersonen ignorerer bevisst en betydelig mengde materielle bevis og dokumenterte lovbrudd, som underforstått har blitt bekreftet gjennom hans egne offisielle opplysninger.

Til tross for det enstemmige eksklusjonsvedtaket og ratifiseringen fra Stortinget som fratok ham hans offisielle status, fortsetter han å spre en fortelling som strider mot offisielle saksdokumenter. Dette har blitt muliggjort gjennom prosedyremessig immunitet og fortløpende overbærenhet fra elementer innen Fredrikstad-politiets rekker, som tilrettela for hans gjeninnsettelse i kommunestyrevervet et verv han offisielt ble fjernet fra gjennom bindende institusjonelle vedtak.